Ta pauser fra skolearbeidet med god samvittighet

Har du tenkt over hvor lang tid du bruker på lekser eller egenstudier? Sitter du lengre perioder uten pause? I en hektisk skolehverdag er det alltid nye oppgaver som må løses. Oppgavene har i ulik grad behov for forskjellige fremgangsmåter. Noen krever at du må holde tunga rett i munnen, andre krever ulike perspektiver og nye innfallsvinkler enn det du er vant til. Da er det lett å tenke at pauser bare er en form for tidsfordriv, men visste du at hjernen din jobber med skolearbeidet selv i pausene?

Flere studier viser at pauser har effekt

Se for deg at du sitter med et problem. Du tar deg en pause, og etter pausen har du svaret foran deg. I psykologifaget kaller vi perioden hvor du setter et problem til side for inkubasjon. Det viser seg at i løpet av en inkubasjonsperiode vil hjernen arbeide med oppgaven, selv om vi ikke er bevisst på det. Det er dette vi kaller for en inkubasjonseffekt.

Effektene av inkubasjon har flere ganger blitt dokumentert gjennom eksperimenter. I en undersøkelse fra 2003 fant forskere 39 relevante studier som tester inkubasjonseffekter.¹ 29 av studiene konkluderte med at pausene hadde positive effekter på problemløsning. Det vil si at 75% av studiene viste at pauser gir bedre resultater sammenlignet med en gruppe som jobbet sammenhengende uten pauser.

Forskerne har ulike hypoteser om hva som er årsaken til slike effekter. En forklaring er at vi jobber med å løse problemene, selv om vi ikke arbeider aktivt med oppgaven. Etter pausen vil prosessene som har skjedd i underbevisstheten hjelpe oss videre med problemløsningen.

Murstein-eksperimentet

Et kjent eksperiment fra psykologien har sett på årsaken til inkubasjonseffektene.² I eksperimentet hadde deltakerne ett minutt på seg til å skrive ned ulike bruksområder til en murstein. Her gjaldt det å skrive ned flest mulige forslag og de mest kreative løsningene. Deltakerne ble delt i tre grupper. Den ene gruppen fikk fortalt oppgaven og måtte deretter arbeide i tre minutter med en midlertidig oppgave. De tre minuttene for denne gruppen ble en inkubasjonsperiode, altså en pause. Deltakerne tenkte ikke aktivt på den faktiske oppgaven i løpet av de tre minuttene. Etter de tre minuttene skulle deltakerne komme med alle forslagene til oppgaven på ett minutt. De to andre gruppene hadde ikke inkubasjonsperioder.

Resultatene indikerte at gruppen med pauser presterte bedre på oppgaven enn de som ikke hadde pause. Med andre ord gav pausene i den ene gruppen en fordel i oppgaven. Eksperimentet viste også at de ubevisste prosessene kan være forklaringen på hvorfor dette skjer. Du trenger derfor ikke å ha dårlig samvittighet for å ta deg en pause fra skolearbeidet.

Å få det beste ut av pausene dine

Hva kan du gjøre for at pausene dine legger til rette for slike inkubasjonseffekter? Hvordan får du de beste pausene, som igjen gir deg ny energi til å løse oppgaver i etterkant? Jeg skal nå gi deg fem konkrete tips.

1. Forbered deg

Ta deg tid på forhånd til å se problemet fra flere innfallsvinkler. Gjør dette før du tar en pause. Slik er det større sannsynlighet at de ubevisste prosessene kan finne svaret. Grunnen til dette er at hjernen har flere alternative modeller å jobbe ut ifra. Prøv derfor å jobbe aktivt med skolearbeidet ditt før du tar deg en pause.

2. Ha korte pauser

Pausene trenger ikke å være lange for at de skal gi effekt. Det er lett å tenke at desto lengre pause du har, jo mer effekt vil den gi. Forskning viser derimot at pauser som varer i 30 minutter har større effekter på problemløsning enn pauser som varer i 24 timer.³ Ta deg derfor korte pauser, gjerne på 5-10 minutter. Slik får du jobbet effektivt med skolearbeidet ditt og på samme tid være klar til flere økter.

Tips: Husk at du kan ta deg en velfortjent fridag eller studiefri uke i feriene. Ta de korte pausene når du arbeider med skolearbeid, og de lange pausene på fritiden din.

3. Gjør noe du liker, eller prøv noe nytt

Ta deg også fri til å gjøre noe du liker på fritiden. Er du glad i å spille fotball, eller slapper du best av med en bok? Et annet tips er å prøve noe nytt. Nye erfaringer og opplevelser kan hjelpe deg med å få inspirasjon og nye innfallsvinkler. Da er du bedre rustet til å angripe problemet senere.

4. Vær aktiv og sosial

Å lese til en eksamen eller en prøve kan fort bli en usosial og lite aktiv tilværelse. Det er derfor viktig at du i pausene dine er aktiv og sosial.

5. Strukturer pausene dine

Ikke la tilfeldighetene styre timeplanen din. Bestem deg for hvor lenge du skal sitte og jobbe, og hvor lenge du skal slappe av. Slik unngår du pauser som strekker seg lenger enn du hadde tenkt. Lag en tidsplan på forhånd, slik at du får tid til både skolearbeid og velfortjente pauser.

Tips: Prøv studieteknikken Pomodoro! Prinsippet er ganske enkelt - studér i 25 minutter og ta pause i 5 minutter. Les mer om Pomodoro her.

Oppsummert vil dette si at du ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ta deg en god pause. Husk dette når du arbeider med lekser, øver til en prøve eller leser pensum. Effektene av pausene kan gi deg ny energi, nye innfallsvinkler og ikke minst inkubasjonseffekter. Hjernen vår jobber ubevisst, og kan finne løsningene på oppgaver der du sitter fast. Jeg håper at du nå vet mer om hva som skjer når du tar deg en pause, og hva du kan gjøre for å få mest mulig ut av disse.

Lykke til!

Kilder:

• ^{1 2}Gilhooly, K., Lyddy, F. and Pollick, F.(2014). Cognitive Psychology. London: McGraw Hill.
• ³ Dean, J. (2012, 25. juli). The Incubation Effect: How to Break Through a Mental Block. Hentet fra: https://www.spring.org.uk/2012/07/the-incubation-effect-how-to-break-through-a-mental-block.php