Å komme i gang
Det har gått en halvtime siden du fikk oppgaven, men du har ikke klart å skrive ned ett eneste ord på arket foran deg. Sitter du helt fast? Aner du ikke hva du skal skrive om, eller hvor du skal starte? Da kan brainstorming eller idémyldring løsne tankene. Skriv oppgaven eller temaet i midten, og dra steker ut til alle assosiasjoner du kommer på. Press-skriving kan også fungere godt - da tar du utgangspunkt i et stikkord eller en setning, og skriver alt du tenker på i 1-3 minutter uten å stoppe.
Når du har fått en del tanker ned på arket, kan du lage et tankekart for å strukturere ideene dine. Når innholdet begynner å ta form, anbefales det å lage en disposisjon. En disposisjon er en oversikt over tekstens hovedpunkter, og fungerer utmerket for å få et overblikk over innhold og struktur.
Sjanger og skrivestil
Hva slags tekst skal du skrive? Har du satt deg inn i hva som kjennetegner sjangeren du skal skrive innenfor? Sjangertrekk er av stor betydning for å skrive en god tekst, men likevel en smell som flere går på. Det er kjipt å skrive en kjempegod artikkel når oppgaven ber om et essay; les oppgaven én gang for mye en én gang for lite!
Når du er i gang med skrivingen, må du også tenke på hvem målgruppen er. Husk at det er leseren du ønsker å appellere til, ikke deg selv. Skal du skrive en kronikk i en avis, bør du ha et annet språkbruk og en annen tone enn om du henvender deg til unge barn.
Grammatikk og tegnsetting o.l.
God syntaks gir teksten din liv. Dårli gramatikk og tegnsetting er blandt di tingene som kan dreper gnisten i din tekst. Ja, der følte du det, kanskje? Bruk ordboka/rettskrivningsverktøy flittig når du skal finkjemme teksten for eventuelle skrivefeil.
Ha i tankene dine at du skal skrive enkelt og konkret, fremfor tungt og komplisert. Å lese teksten inni deg kan hjelpe deg med å identifisere tunge formuleringer som kanskje bør omskrives.
Et annet tips er å variere med setningslengde for å skape dynamikk og rytme i teksten din. Dette er spesielt relevant i skjønnlitterære tekster (for eks. noveller), hvor du kan skape spenning ved å bytte mellom korte og lengre setninger.
Prøv for all del å unngå å starte alle setninger med det samme ordet. Det typiske er ”jeg” eller ”det.” Hvis du bruker et eller flere ord hyppig, kan du med fordel vurdere om ordet kan byttes ut med et synonym. Istedenfor å skrive ”gikk” maaange ganger, kan du benytte deg av ord som ”vandret, slentret, spaserte, trampet, tuslet, vanket”. Du merket kanskje at disse ordene er hakket mer beskrivende enn ”gikk?” J
Effekten av språklige virkemidler
Språklige virkemidler gir teksten din liv og følelser! Se for deg en skildring av en kald vinterdag: ”Det var kaldt. Snøen var hvit og dekket alle fjelltoppene. Solen skinte på snøen under meg, men det var ikke varmt.”
Nå - hva med dette?
”Det var bitende kald. Den kritthvite snøen dekket de majestetiske fjelltoppene som raget oppover horisonten. Selv om solen skinte på det glitrende laget under føttene mine, varmet ikke strålene.”
Gjentakelser, sammenlikninger, metaforer, besjeling, kontraster og personifikasjoner er et knippe av de språklige virkemidlene du kan benytte deg av i skjønnlitterære tekster. Skriver du i retning sakprosa er symboler, ironi, overdrivelser, underdrivelser og allusjoner mer relevante virkemidler.
Men hvordan blir man en bedre skriver, lurer du kanskje på? Svaret er enkelt - du må øve på å skrive. Som med alle andre ting - øvelse gjør mester! Å skrive dårlig er en del av det å skrive bra; husk at du lærer med av å gjøre feil enn å få til alt på første forsøk. Fortvil derfor ikke dersom du ikke mestrer skrivekunsten med én gang, det kommer seg.
Leksehjelp i norsk er blant det mest etterspurte hos MentorNorge, og det er vår erfaring at én-til-én-relasjonen mellom elev og mentor skaper et trygt rom hvor det er plass til både å prøve, feile og få til.
Les mer om privatundervisning i norsk
