Forskning gir oss kunnskap om hvordan selve læringsprosessen foregår. Det har blitt kartlagt flere betingelser som kan stimulere til god og effektiv læring. Noe av det som kan nevnes er hvilken tilnærming du har til læring, og hvilken strategi du bruker slik at du kan finne tilbake til informasjonen bedre. (Gilhooly, Lyddy & Pollick, 2014). Å bruke eksisterende kunnskap for å lære seg noe nytt er noe av nøkkelen til effektiv læring.
Har du en dyp, overflatisk eller strategisk læring?
Gjennom spørreundersøkelser har det blitt funnet ulike måter å lære seg pensum på (Biggs et al., referert i Gilhooly et al., 2014). Den viser oss tre tilnærminger som studenter bruker for å lære stoffet til eksamen:
- Dyp læring: Du bruker tiden på å forstå pensum, og du prøver å tilegne deg mest mulig viktig informasjon. Du prøver på samme tid å gi informasjonen mening. Du bruker ikke så mye tid på å bruke en aktiv tilnærming, og hvor du lærer deg pensumet overflatisk.
- Overflatelæring: Du prøver å lære deg pensum, men uten å skape noen forståelse for stoffet. Det kan beskrives som en passiv tilnærming til det du leser. Ved overflatelæring bruker du ikke så mye tid på en aktiv tilnærming til stoffet.
- Strategisk læring: Du planlegger og utforsker hva som mest sannsynlig kommer på eksamen. Du bruker ulike strategier for å lære deg stoffet, og du lærer bare de temaene som det minst forventes at du skal kunne på eksamen.
Hvilken tilnærming er det som fungerer best? Studier viser at studenter som bruker både dyp og strategisk læring fikk bedre eksamensresultater enn de som bruker overflatelæring. (Entwhistle, referert i Gilhooly et al., 2014) Grunnen til dette er at den aktive tilnærmingen, som både den dype og strategiske tilnærmingen legger opp til, forbedrer gjenkallingen av stoffet. Når du bruker overflatelæring kan det skape en illusjon av at du har lært deg pensum. Ved overflatelæringen kan du gjenkjenne det du har lest om, men når du på eksamen trenger å hente frem denne informasjonen, så vil du ikke klare å huske det nøyaktig nok. Hvis du bruker dyp og strategisk læring får du et mer meningsfylt forhold til pensum, og det blir lettere å finne frem til den informasjonen du trenger når du har “kodet” informasjonen på en aktiv måte.
SQ3R-metoden
En metode som tar utgangspunkt i “dyp læring” er den som blir kalt for “SQ3R-metoden”. Denne passer godt når du vil lese pensum på en effektiv og aktiv måte, og den passer godt til lærebøker. Metoden består av fem steg: Survey, question, read, recite og review.
1. Få oversikt (Survey)
Det første du gjør når du skal lese pensum er å skaffe deg oversikt. Hvilke temaer blir tatt opp i kapittelet? Hvordan er strukturen? Hva forventes det at du skal ha lært etter å ha lest? I mange lærebøker står læringsmålene fremst i kapittelet. Du kan også lese sammendraget, og deretter skumlese teksten for å få en enkel forestilling av hva som blir tatt opp.
2. Still spørsmål (Question)
Etter å ha fått oversikt over lærestoffet blir neste oppgave å stille relevante spørsmål til det du skal lese. Lag deg spørsmål for ulike seksjoner av teksten før du begynner å lese. Dette kan hjelpe deg med å skape nysgjerrighet, og kan gjøre pensumet mer interessant.
3. Les gjennom seksjonene (Read)
Det neste steget er å lese gjennom seksjonene. Bruk spørsmålene du har laget deg, og ha disse i bakhode når du leser. Et tips kan være å skrive ned spørsmålene på et ark ved siden av deg. Når du leser kan du skrive stikkord under spørsmålene du har laget.
4. Se over igjen (Recite)
Mot slutten av seksjonen kan du prøve å gjenkalle hovedidéene av det du nettopp har lest. Hvis du derimot mangler noe, prøv å les seksjonen om igjen.
5. Vurder (Review)
Etter du har lest et helt kapittel kan du igjen prøve å reflektere over hovedidéene, og prøv å relatere det du har lest om til din egen kunnskap. Kanskje det minner deg om en spesiell hendelse i livet ditt? Har det sammenhenger med andre ting du har lært? Hvis behovet er der, kan du gå tilbake til starten av seksjonene og repetere stegene.
Test deg selv!
Å teste seg selv har blitt vist i forskning å være en god måte og lære seg pensum på (Gilhooly et al., 2014). SQ3R-metoden bidrar til effektiv læring av pensum, sammenlignet med vanlig lesing. Uten det aktive forholdet til det du leser, kan det som sagt skapes en illusjon, og du blir mer usikker på hvor mye du egentlig har lært. Ved bruk av denne metoden tester du din forståelse av innholdet. Den dype læringen gir tilbakemelding på hvor effektiv læringen er. Å bruke dette som strategi hjelper deg med både å gjenkalle bedre, men reflekterer også hvordan du ligger an i prosessen.
Jeg håper denne strategien for effektiv læring kan hjelpe deg med å komme deg gjennom pensum, og at du vil oppleve pensumet som mer interessant!
Lykke til!
