Til enhver tid vegrer 1-4 % av barn seg for å dra på skolen i Norge. Skolevegring er mest vanlig hos 6- og 10-åringer, og innebærer at barn er borte fra skolen relativt ofte uten en åpenbar grunn. I tillegg synes barnet at det er ubehagelig eller trist å snakke om skolen. Skolevegring skiller seg fra for eksempel skulking, fordi ved skulking er ikke barnet redd for å dra på skolen. Barn som vegrer seg kan for eksempel late som de er syke, og føler at skolen er utrygg. Her får du noen tips til hva du kan gjøre i denne situasjonen.
1. Snakk sammen
Kommunikasjon med barnet ditt er helt nødvendig for å få et innblikk i hva skolevegringen kan skyldes. Er det noe som har skjedd på skolen? Har barnet ditt noen å være med? Blir barnet ditt plaget eller mobbet? Slike samtaler kan ofte avdekke årsaken til skolevegringen. Lytt til barnet ditt, og anerkjenn følelsene. Dette gjør det lettere for barnet ditt å fortelle deg hvordan han eller hun har det. I tillegg kan dette hjelpe dere til å finne gode løsninger sammen.
2. Ta kontakt med skolen
Skolen har ofte innsikt i hvordan barnet ditt har det sosialt, og hvordan han eller hun gjør det faglig. Lærerne legger også merke til elever som har unormalt mye fravær eller som ikke har det bra på skolen. For eksempel kan det være at barnet ditt ikke har så mange venner, og er redd for å være alene i friminuttet. Dette kan være en av årsakene til skolevegringen. Da er det lurt å ta kontakt med skolen så tidlig som mulig, for å undersøke hva årsakene kan være. Eventuelt kan dere samarbeide om tiltak som kan hjelpe mot skolevegringen.
Ekstratips: Skolevegring kan for eksempel skyldes stress.5Les mer om hvordan du kan hjelpe barnet ditt med stress i skolehverdagen her!
3. Lag en felles plan
Å lage en felles plan er et vesentlig steg for å redusere skolevegringen. Etter at du har snakket med både barnet ditt og skolen, har du mest sannsynlig en bedre forståelse av hva skolevegringen skyldes. Planen bør da inneholde konkrete mål for hvordan barnet raskest mulig skal komme tilbake på skolen.6 I tillegg skal planen gi oversikt over hvordan opptrappingen skal foregå, og hva som er dine og skolens oppgaver. Det er viktig at barnet selv er med på å utarbeide planen, slik at han eller hun føler seg delaktig. Husk at det ikke alltid er lett å følge en slik plan, når barnet ditt allerede vegrer seg. Likevel er det nødvendig at dere følger planen, siden dette fører til forutsigbarhet for barnet.
4. Oppretthold gode rutiner
Selv om barnet ditt er hjemme fra skolen er det viktig at du opprettholder gode rutiner. Dette skaper forutsigbarhet, og kan hjelpe mot skolevegringen. For eksempel bør du passe på at barnet ditt står opp og legger seg til fast tid. Det er også lurt at barnet gjør skolearbeid, selv om han eller hun ikke er på skolen. På ettermiddagen kan du oppmuntre barnet ditt til å ha kontakt med vennene sine og dra på fritidsaktivitetene sine som vanlig. Slik skaper du i større grad en normal hverdag.
Ekstratips: Trenger barnet ditt hjelp med leksene sine hjemme? Les mer om hvordan MentorNorge kan hjelpe til med leksene her!
5. Søk hjelp ved behov
Det er ingen skam i å oppsøke profesjonell hjelp. Ofte er dette helt nødvendig, hvis skolevegringen vedvarer og skyldes fysisk eller psykisk sykdom. Jo tidligere du får hjelp, desto større er sannsynlighetene for at skolevegringen avtar.7 Som nevnt er det viktig at du har dialog med skolen og kontaktlæreren til barnet ditt. I tillegg kan du få hjelp hos helsesøster, fastlegen og PP-tjenesten. Der får du god hjelp og veiledning.
Ekstratips: MentorNorge har mange mentorer som har god erfaring med barn som sliter med motivasjon på skolen. Les mer om hvordan våre mentorer gir motiverende privatundervisning her!
Årsakene til skolevegring er sammensatte. Det er sjeldent at det er én grunn til at barnet ditt vegrer seg for å dra på skolen. Derfor bør du ikke tenke at det er din skyld at barnet ditt opplever skolevegring. Tipsene jeg nå har gitt deg er et i første omgang et godt utgangspunkt for å tilnærme seg skolevegring. Det er på samme tid mange lærere, helsesøstre, leger og psykologer som er der for å hjelpe deg!
Lykke til!
Kilder:
1, 6, 7psykologforeningen.no
2, 4nhi.no
