I kronikken "Ingen lekser eller bedre lekser?" i Adresseavisen 27.08.2018, skriver Hans Lieng, Fylkesleder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, om leksedebatten. Han har rett i svært mye. Jeg tror på at utrolig mange elever kunne hatt en enklere skolehverdag dersom leksene var lagt opp på en mer motiverende måte. Jeg tror også på at det er mange virkemidler man bruker for at leksene skal fungere som et bedre supplement til læring, derunder variasjon, bruk av digitale hjelpemidler, gruppearbeid som hjemmelekse, kreative oppgaver med mer. Helt enig er jeg også i at debatten ofte tar en unødvendig form, preget av en svart/hvitt tilnærming til dette med lekser. "For" vs. "imot", "ingen lekser" vs. "lekser er det viktigste i skolegangen".
Det er imidlertid ett punkt jeg er svært uenig i. Lenger ned i kronikken skriver Lieng:
"Et utviklingstrekk vi bør tenke over, er oppblomstringen av private som tilbyr leksehjelp mot betaling. Ikke fordi det er ulovlig, men fordi det er et signal om at skoletilbudet ikke er likeverdig. En slik utvikling er stikk i strid med skolens oppdrag. Lekser skal ikke forsterke sosiale skiller."
Denne misforståelsen er dessverre så altfor utbredt blant politikere og enkelte lærere. Den bidrar til en tilsvarende polarisering av debatten rundt privat leksehjelp og privatundervisningstjenester. Tjenester og firmaer som oss blir omtalt nærmest som et onde; noe som bidrar til å forsterke sosiale skiller. Hva er egentlig virkeligheten?
Prefikset "privat" i ord/setninger som "privatlærer", "privatundervisning", "privat leksehjelp", skaper skumle assosiasjoner for noen. Jeg kan se for meg at tankene deres går til rike familier på vestkanten i Oslo, som legger pengene på bordet, og er villig til å gjøre hva som helst for at deres barn skal bli bedre enn de andre.
Leter man imidlertid blant våre kunder, er det vanskelig å se at denne assosiasjonen har noen rot i virkeligheten. Hos oss finner du nemlig alle slags foreldre; sykepleiere, rørleggere, advokater, butikkmedarbeidere, lærere, foreldre med innvandrerbakgrunn, foreldre med samisk bakgrunn, foreldre til unge barn, foreldre til unge voksne - ja stort sett alle foreldregrupper er representert. I Oslo har vi flere kunder på østkanten enn på vestkanten (fordelingen er omtrentlig 55% øst og 45% vest). Med andre ord: Det er ingen automatikk i at bruk av privatundervisning eller leksehjelp én-til-én fremmer sosiale skiller, slik Lieng ser ut til å mene. Det er rett og slett en ubegrunnet påstand!
Grunnene til at familier velger å ta kontakt med oss for å få ekstrahjelp i ett eller flere fag, er like mange som det er familier. Ikke så rent sjelden er motivasjon og skoleglede viktige faktorer, og som Lieng selv nevner:
"Leksene må oppleves som noe positivt, slik at eleven er motivert for å gjøre dem og for å lære av leksearbeidet. "
Å skape positive, motiverende skoleopplevelser er kjernen i vårt arbeid. Det er både grunnen til at vi som jobber her elsker jobben vår, og at tusenvis av familier har gode opplevelser med å få leksehjelp av en mentor.
