Det er normalt å oppleve stress av og til, men langvarig stress i skolehverdagen vil slite på helsa og gå negativt ut over både livskvalitet og skoleprestasjoner. Noe av det viktigste du kan gjøre for å redusere stress er å ta vare på din fysiske og psykiske helse. Det er viktig å sove nok, spise sunt, være i fysisk aktivitet, være sosial med venner og familie osv. Alle disse faktorene gir deg et godt grunnlag for god helse og forebygger skadelig stress.
Det er også mye du kan gjøre for å redusere stress som er direkte knyttet til skolearbeidet. I dette innlegget skal jeg gi deg noen slike tips, men først skal jeg si litt mer om hva stress er.
Positivt og negativt stress
Stressreaksjoner er ubehagelige, men normale fysiske responser på noe som oppfattes som en trussel. Den såkalte kjemp-eller-flykt-responsen blir aktivert slik at kroppen skal kunne takle og overvinne trusselen. Vi har alle ulike kilder som aktiverer vår stressrespons og opplevelsen av stress varierer mye fra person til person.
Positivt stress er en kortvarig stressrespons som hjelper oss å takle konkrete utfordringer som for eksempel å trene, ha muntlig presentasjon eller besvare en eksamen. I disse tilfellene vil stressresponsen være positiv fordi den skjerper oss og gjør kroppen i stand til å prestere bedre på den konkrete oppgaven.
Negativt stress er når stresset blir langvarig og kronisk. Da er kroppen i konstant beredskapstilstand, noe som er svært krevende for kroppen, og dette vil over tid tære på vårt velvære og vår prestasjon. Mange fysiske og psykiske plager oppstår som konsekvens av negativt stress.
Husk at stress i korte perioder både er positivt og nødvendig. Det hjelper kroppen å takle livets utfordringer og øker dens prestasjonsevne. Når stresset blir overveldende og konstant må man ta grep snarest. Nedenfor følger noen tips om hvordan du kan redusere stresset i skolehverdagen.
Ha oversikt
I en skolehverdag med mange fag, lekser og arbeidskrav gjelder det å ha god oversikt. Jeg anbefaler alle å ha en plan for hvert skolehalvår, hver måned, hver uke og hver dag. Nedenfor følger et eksempel på gjennomføring.
Skolehalvårsplanen skal gi oversikt over det store bildet og skal bare inneholde detaljer om skolehalvårets varighet, ferier og fridager, arbeidskrav og andre spesielle ting. Denne planen vil hjelpe deg å ha oversikt og kunne planlegge i langtidsperspektiv. Hold planen oppdatert etter hvert som du får ny informasjon.
I månedsplanen legger du inn ferie og fridager, faglige arbeidskrav og andre spesielle ting som er viktige å huske på. Konsulter skolehalvårsplanen når du fyller ut en ny månedsplan og fyll ut etter hvert som det dukker opp noe.
Ukesplanen er en arbeidsplan hvor du fyller inn gjøremål for hver dag. Her fyller du inn hvilke dager du må jobbe med lekser og arbeidskrav i de ulike fagene. Bruk informasjonen på månedsplanen for å planlegge ukene og oppdater gjennom uka ved behov.
Det er viktig å fokusere på én dag av gangen og dagsplanen inneholder derfor gjøremål for én dag. Denne planen baserer seg på ukesplanen og formålet er å ha en liten liste kun over dagens gjøremål.
Tips 1: Ikke legg inn for mange gjøremål på ukes- og dagsplanen. Det er bedre med noen få konkrete gjøremål som du faktisk klarer å gjennomføre enn en evig liste du aldri rekker å fullføre. Klarer du aldri å gjennomføre gjørelisten fører dette ofte til en følelse av utilstrekkelighet som vil skape mer stress.
Tips 2: Bruk gjerne fargekoder slik at hvert fag har en egen farge. Da blir planene mer oversiktlige.
Denne typen planlegging reduserer stress fordi det gir deg kontroll over hele skolehalvåret og over skolehverdagens fag og arbeidskrav. Du vet alltid hva som kommer og kan planlegge i god tid.
Administratortimer
I tillegg til å arbeide med lekser og arbeidskrav anbefaler jeg alle å ha egne administratortimer. Det er ofte nok med 5-15 minutter mot slutten av dagen. I administratortimen legger du planene og noterer ned eventuell ny informasjon og ting du må huske på. Det er greit å få alt du må huske på ned på papir på en oversiktlig plass. Da slipper det å ligge å surre i bakhodet og du vet du har kontroll på alt som er viktig. Administratortimene tar kort tid å gjennomføre og de vil spare deg mye tid i lengden ettersom at du får bedre struktur på og oversikt over din skolehverdag.
Tidsklemma
Mye av stresset man opplever i skolehverdagen er ofte et produkt av følelsen av å ikke ha nok tid. Det å ikke ha nok tid er en illusjon. Vi har alle 24 timer per dag 7 dager i uka. Trikset er at vi må lære å bruke tiden på en god måte.
En av de viktigste måtene å redusere tidspresset på er å være realistisk. Når du kommer hjem fra skolen klokken 15.00 eller 16.00 har du ikke 6-7 timer å studere på. Husk at mye tid går til hverdagslige aktiviteter som å spise, dusje og være sosial. I tillegg må man også ta seg tid til fritid og hvile. Hvis vi trekker dette fra de 6-7 timene vi har på ettermiddagen er det i praksis ikke mye tid igjen til å studere.
Har du så mye på gjørelista at du ikke rekker det på den realistiske tiden du har satt av til å studere? I stedet for å bli sittende til lagt på natt må du heller prioritere. Må virkelig alt på gjørelista gjøres akkurat den dagen?
Tips 1: Prioriter gjerne gjøremålene dine etter hva du må gjøre, hva du bør gjøre og hva du kan gjøre. Rekker man ikke alt kan man i det minste sikre seg må-gjøremålene.
Tips 2: Utnytt tiden på skolen best mulig slik at du frigir tid etter skolen.
PS: Følger du det første tipset om å lage planer vil du i stor grad unngå at gjøremålene hoper seg opp.
Har du begrenset tid er det ekstra viktig å bruke effektive arbeidsmetoder. For det første er det viktig å kjenne seg selv og vite hvordan man lærer best. For det andre er det viktig å prøve ut og lære seg ulike arbeidsmetoder som øker både effektiviteten og kvaliteten på arbeidet. Jeg anbefaler på det sterkeste å prøve ut Pomodoro-teknikken som jeg skrev et blogginnlegg om i november 2017.
Ikke utsett
Få ting er mer stressende enn tanken på alt man må gjøre. Det å usette ting er derfor en betydelig stresskilde. Jeg anbefaler to ting for å unngå denne typen stress. For det første skal ikke gjøremål utsettes bare fordi du vegrer deg fra å gjøre dem. Hvis du kjenner på denne typen motstand vet du at det er på tide å sette i gang. For det andre, hvis du har plan om å gjennomføre et gjøremål et visst tidspunkt den kommende uka har du det under kontroll og du har ingen grunn til å stresse over dette gjøremålet i mellomtiden. På skolen og i studietimene skal hjernen din være i skolearbeidsmodus. Resten av tiden bør du være avkoblet dette. Det er viktig å ha fritid, slappe av og hvile for å nyte hverdagen og senke stresset.
Pleier du å ta skippertak dagen før fristen? Da anbefaler jeg deg heller å ta skippertaket først. Har du et gjøremål som stresser deg er det bedre å sette i gang, få det gjort og legge det bak seg. Tar du skippertakene først kan du også gå tilbake å forbedre etter hvert.
Tips: Skippertak bør alltid tas i balanse med fritid og hvile. Ikke overdriv.
Søk hjelp
Mangel på faglig mestring er for mange en betydelig stresskilde. Oppleves de faglige utfordringene som uoverkommelige er det viktig å søke hjelp. Snakk gjerne med faglæreren eller søk hjelp hos foreldre, søsken eller medelever. Du kan også vurdere muligheten for privatundervisning gjennom MentorNorge. Da vil du få en mentor som kan hjelpe deg faglig og skreddersy undervisningen til dine behov slik at du overvinner de faglige utfordringene og gjenvinner kontroll over din faglige utvikling.
Stress ned
Hvis din skolehverdag er preget av stress anbefaler jeg deg å prøve ut tipsene i dette innlegget. Du kan også få flere gode tips om stressredusering på andre blogginnlegg hos MentorNorge. Sliter du med langvarig negativt stress er det dessuten viktig å snakke med noen om dette. Stress er noe vi alle opplever og det kan hjelpe å få snakket og rådført seg med en annen person enten det er en forelder, en god venn eller helsesøsteren på skolen. Det aller viktigste er at du gjør noe for å forbedre situasjonen din.
Skolehverdagen skal være preget av læring og utvikling. Den skal være utfordrende på en positiv, spennende og givende måte. Man har bare godt av å brette opp ermene og ta i et tak. Slikt vokser man på. Men hvis man sliter seg ut og er konstant stresset brytes man bare ned og i verste fall blir man syk. Husk at det er ingen lekser, arbeidskrav eller karakterer det er verdt å ødelegge helsa for. Så stress ned og ta vare på deg selv!
Lykke til!
