Generasjon prestasjon?

Dagens unge lever i et samfunn der det å prestere på et høyt nivå er høyt verdsatt. De har fått navnet generasjon prestasjon av god grunn. Man skal spise sunt, trene mye, være sosial med venner og familie, ha en deltidsjobb for å tjene egne penger, og kanskje det aller viktigste; bare få femmere og seksere på skolen. Hvorfor har det blitt sånn, og er det egentlig nødvendig å være best i absolutt alt?

Mange opplever et høyt press fra familien hjemme. Gode karakterer belønnes, mens dårlige karakter, ja, til og med karakterer midt på treet, de er ikke verdt å snakke om. Noen foreldre kan finne på å fortelle barna sine at hvis de får et visst antall seksere, så kan de få billappen når de fyller 18 år, eller kanskje få så mye som 500 kr per sekser de håver inn. Hvem kan vel klandre disse ungdommene for å strebe etter slike gevinster? Man kan sammenligne dette med at foreldrene får tilbud fra sjefen sin om å jobbe overtid mot ekstra betalt. Til tider kan dette være helt overkommelig, og da er den ekstra pengebonusen fin å få. Men hvis dette skjer hele tiden, og antallet timer som må jobbes overtid stiger og stiger, er det helt naturlig at man til slutt vil møte veggen og ikke orke mer. Dette skjer med ungdommene også, hvis de presses for hardt over lengre tid. Og det vil gi negative konsekvenser for den psykiske helsen deres.

Frykten for å være midt på treet er så stor hos noen at det virkelig skaper problemer psykisk. Det begynner å bli ille når ventelista hos skolepsykologen og rådgiveren blir så full at det nesten er umulig å få en time. Det snakkes ofte om på skoler og i media hvor viktig det er å fremme god psykisk helse hos unge, og alle de negative konsekvensene det vil gi om dette karaktermaset fortsetter. Men samtidig skjer det ingen endring i selve skolesystemet. De som er midt på treet pushes for å gjøre det bedre. Det hadde vært en bedre idé å lære de som allerede får femmere og seksere at man ikke alltid trenger og være på topp.

Så har det seg sånn at flere har vrangforestillinger om at det kun er de som har femmere og seksere i realfag som er «smarte mennesker», og at de som får samme karakterer innen yrkesfag ikke er like bra. Dette er feil på alle måter. Det at man går elektro eller byggfag istedenfor fysikk eller kjemi har ingenting med din intelligens å gjøre. Det handler om interesser og ferdigheter. Det er fint at vi er forskjellige. Hadde vi ikke hatt tømrere og elektrikere, så hadde vi ikke hatt hus og strøm. Samtidig som det også er fint at noen liker realfag, og kan fremstille ny teknologi og medisiner.

Hva om du ikke fikk den femmeren eller sekseren du hadde håpet på? Verden går ikke under. Ingen vil tenke at du er dum hvis du får 4 i snitt. Er ikke det høyt nok for å komme inn på studiet du vil? Verden går fortsatt ikke under. Det er aldri umulig å ta opp fag, eller å søke på samme studiet et annet sted eller ved neste opptak. Vi tenker alle at vi har så dårlig tid. At alt må gå på første forsøk. Kom du ikke inn på den linja du ville? Prøv igjen senere!

Til slutt, vit at du ikke kan være best på alt. Du er garantert veldig god i noe! Kanskje du er god til å synge, game eller til å være en god venn? Slike kvaliteter er viktige å sette pris på, og de er vel så viktige som det å være god på skolen. Om ikke enda viktigere. Det er tross alt det som gjør deg til akkurat deg!

Lykke til videre, og ikke gi opp hvis det ikke alltid går den veien du vil!