Motivasjon

«Det kan hevdes at kvaliteten på relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende i alle former for undervisning. Elever blir motivert og inspirert av lærere som respekterer dem, og som legger vekt på å ha et forhold til dem». (Nordahl, T (2002): Eleven som aktør)

Motivasjon defineres som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Det finnes mange ulike motivasjonsteorier for hva som motiverer et individ, felles for alle er at grunnlaget for all motivasjon er følelser.

Gode relasjoner gir motivasjon

Det å skape gode relasjoner er en forutsetning for at eleven skal få et godt læringsutbytte. Positive og trygge relasjoner gjør at eleven blir motivert til å gjøre en god arbeidsinnsats. For å skape gode relasjoner må vi forstå eleven; bli kjent med dens interesser, erfaringer og kunnskaper. Her følger noen tips for ulike tilnærmingsmåter:

Se eleven

At eleven blir sett er første steg i relasjonsbygging. En god måte å se vedkommende på er ofte den letteste; ved ikke-verbal kommunikasjon. Vis eleven at du bryr deg gjennom ansiktsuttrykk, gode blikk, smil, latter, etc.

Vis interesse for eleven

Alle liker å snakke om det de mestrer og er interessert i. Vis interesse ved å komme med personlige spørsmål og kommentarer knyttet til situasjoner som er viktige for eleven din. Viser du din interesse for det de er opptatt av utenom skolen, vil det bli enklere å snakke om læring også.

Skap tillit

Tillit er essensielt når det kommer til gode relasjoner. Det er noe vi får og bygger opp, ikke noe vi kan kreve. Tillit bygges opp når elevene erfarer forutsigbarhet; at vi gjør det vi sier, holder avtaler, er troverdige og rettferdige. Vis at du er imøtekommende ovenfor elevens tanker, ønsker og behov.

Anerkjenn

Alle mennesker har behov for anerkjennelse, og spesielt barn og unge i vekstfase. Anerkjennelse er med på å bygge opp gode relasjoner og å skape tillit. Alle har noe de verdsettes for. Tenk igjennom dette når det kommer til din elev, gi uttrykk for at du verdsetter og liker dem. Dette er spesielt viktig hos elever med ekstra utfordringer. Gi konkret ros, oppmuntre, aksepter og respekter dem og støtt de faglige utfordringene deres. Blir man anerkjent får man lettere et godt forhold, noe som igjen fører til en elevs større tro på seg selv i læringsarbeidet. Elever som blir anerkjent lytter til mentoren sin og tar mentorens tilbakemeldinger på alvor. Dette skaper motivasjon!

Gi konstruktive tilbakemeldinger - ikke snakk om at eleven er flink, men si hva de gjør som er bra, hva de har utrettet. Blir du kjent med eleven din har du kunnskap nok til å kunne gi disse konstruktive tilbakemeldingene.

Forventninger

Å ha forventninger til eleven din vil igjen påvirke relasjonsbyggingen, det viser at du bryr deg. Når man har skapt en god relasjon, er det også lettere å stille krav ved å gi uttrykk for forventninger. Det er stor sjans for at eleven anstrenger seg for å oppfylle disse kravene, da de ser at de kan miste en viktig sosial relasjon dersom de ikke møter forventingene.

Ros som forsterker

Skal muntlig ros fungere som forsterker, må en del betingelser være oppfylt. Det er viktig at rosen er spontan og ekte, og at den er klart og tydelig knyttet til den aktiviteten eller prestasjonen som er i fokus. Overdrivelser og halvhjertede forsøk virker mot sin hensikt – elever gjennomskuer fort alt som ikke er saklig og ekte.

Belønning

Du setter betingelsene – la alltid belønningen komme til slutt, som en dessert. Grip inn og styr rekkefølgen slik at de tingene som står nederst på ønskelista til eleven blir gjennomført først. Frist deretter med belønning etter endt arbeid, f.eks. «når du er klar med disse mattestykkene kan vi spille Alias resten av timen».

Delmål, viktig for å nå målet

Mange elever har ofte liten evne til å arbeide mot langsiktige mål (f.eks. en bedre karakter ved terminslutt). Utholdenheten er liten, konkurrerende fristelser tar ofte overhånd. I slike tilfeller er delmål viktige. For hvert delmål som blir nådd kan man gi en symbolsk belønning, gjerne i form av et merke eller lignende. Når et visst antall er oppnådd kan disse veksles inn i en større, konkret belønning.

Hvordan takle «nederlag»?

Når en elev står ovenfor en prestasjonssituasjon, vil ofte to impulser melde seg: «lysten til å gå løs på oppgaven» og «angsten for å mislykkes».

Måten en elev forklarer sine «seire» og «nederlag» på har vist seg å være av stor betydning i motivasjonssammenheng. Noen skylder på andre (ytre årsaksforklaringer), andre tar ansvar selv (indre årsaksforklaringer). Noen av årsaksforklaringene åpner for fortsatt håp og en positiv forventning – «uflaks, men det går bedre neste gang». Andre forklaringer kan gjøre at eleven resignerer – «jeg er dum, og det kan jeg ikke gjøre noe med».

Elever med lav selvtillit har en tendens til å tolke suksess ved ytre faktorer som ikke berører selvtilliten. Slike elever trenger ekstra mye ytre, positiv vurdering for å styrke egen tro på seg selv.

Nederlag er noe alle opplever, det viktigste er å lære måter og takle de på. Når man opplever et nederlag får selvtilliten ofte en knekk, man får gjerne følelser knyttet til skam (ikke å føle seg smart nok, tilstrekkelig, etc.) Begynn med å snakke om følelsene de har knyttet til nederlaget, for deretter å prøve og få opp humøret. Etter en stund er det viktig å lære av nederlaget. Identifiser og analyser hva som ble gjort «feil». Var det en spesiell oppgave de ikke forstod eller er det noe med studieteknikken som kan endres?

Det kan være bra å møte nederlag en gang i blant. Tenk på det positivt – da er du bedre rustet for å møte nederlag i fremtiden!