Kjendiser til inspirasjon, eller fortvilelse?
Kjendis etter kjendis står fram i media og forteller om sine psykiske plager. Det er alt fra angst og knekk i selvtilliten, til tunge lidelser. For mange vil det nok være både en inspirasjon og en trøst at så mange profilerte, velkjente mennesker velger å gå "klusse til glansbildet".
Allikevel kan man tenke seg at det ikke er til store hjelpen, når man sitter for tredje år på rad, alene i friminuttet. At en kjendis sliter med angst hjelper ikke når man sitter alene med sine egne problemer. I tillegg blar man igjennom Instagram og ser bilder av de samme kjendisene som lever det mange vil karakterisere som "det perfekte liv". Ungdom blir daglig bombardert med bilder i sosiale medier av disse tilsynelatende perfekte livene. Det påvirker oss i større grad enn vi noen gang kommer til å forstå.
Dømt til å møte veggen
Vi har alle også hørt om den såkalte ”mastersyken”. Ungdom i dag tror ikke de kommer noen vei uten å ta en mastergrad. Denne ”sykdommen” kan vi se allerede hos ungdoms- og videregående skole elever. Jeg husker da min lillesøster gikk på ungdomsskolen. Presset og ansvaret hun følte, og arbeidsmengden hun la i skolearbeidet, gjorde nesten at "ungdomsskoletittelen" ikke var verdig hennes innsats. Det virket som hun tok utdanning på universitetsnivå.
Å være en flittig elev er alltid positivt. Når man samtidig skal trene, publisere i snitt tre bilder i uken på Instagram og ha et sosialt liv, blir denne typen arbeidsmengde i overkant for en 13 år gammel ungdom. Tar man med seg presset fra 13 årsalderen fram til høyere utdanning, er man dømt til møte veggen et eller annet sted på veien.
En forespørsel til dere!
Til alle foreldre, storesøsken eller lærere som leser dette innlegget. Jeg vet det kan være lett å overse psykisk helse. Noen ganger kan det være fristende å be ungdom om og ta seg sammen. Det kan være fristende å tenke at ungdom i Norge har det lettere fordi vi lever i verdens beste, og lykkeligste land. Allikevel må man ikke glemme at dagens ungdom har vokst opp med internett og sosiale medier. Presset er nærmest medfødt.
Politikere lover at fokuset på psykisk helse skal økes. De er ofte mennesker som ikke har vokst opp med dagens press og universelle tilgang på alt. Med det vil jeg si at dette innlegget ikke bare er ment for å kartlegge hva ungdom i dag må hanskes med, men det er også forespørsel til både lærere, foreldre, og ungdommene selv.
Kjære foreldre og lærere; husk på hva dagens ungdom har vokst opp i. Husk at dere kan hjelpe til å dempe ensomhetsfølelsen og presset fra sosiale medier og samfunnet. Alt som skal til er å bli sett. Legg vekk fokuset på at man skal være best i alt. Fokuser heller på hva barnet har et genuint utgangspunkt for å mestre.
Til slutt, kjære ungdom; det er vi som må finne løsningen på problemene vi lever med. Våre foreldre og lærere har ikke vokst opp med Instagram, Facebook og ”mastersyken”. Det er det vi som gjør. Derfor er det vårt ansvar å finne fram til en løsning sammen. Det er vi som former framtiden, og det er derfor vår plikt å sørge for at de psykiske helseutfordringene blir vesentlig bedre enn i dag. Vi vil ikke at våre barn skal trenge å bekymre seg på denne måten!
