Det viktigste man lærer på skolen er ikke et spesielt fag eller en spesifikk ferdighet, men snarere nettopp det å være i stand til å lære seg nye ting. Når man som forelder kanskje føler seg litt hjelpeløs når barnet trenger hjelp med algebra, den franske revolusjon eller fotosyntesen, kan det være en trøst å vite at det mest nyttige for barnet på lang sikt er å få hjelp med hvordan hen skal gyve løs på oppgaven.
1. Å lese en tekst flere ganger på forskjellige måter
For mange elever er det at man kan lære seg noe ved å lese gjennom en tekst én gang sjeldent. Det kan virke demotiverende. Det er viktig å forstå at dette er helt normalt og at god læring krever større innsats. Likevel er det viktig å understreke at nøkkelen for de fleste ikke ligger i å lese teksten mange ganger etter hverandre, men å bli mer bevisst på hvordan man leser. Sakprosa og særlig det som brukes som pensumlitteratur er tekst som gjerne er mettet med flere lag av informasjon og nyanser som ofte krever forskjellige verktøy for å trenge gjennom: Først kan det være lurt å ta en slags skumlesing. Skumlesingen kan bestå av å se over overskriftene (og underoverskriftene), bilder med tilhørende forklaringer og eventuelle spørsmål som kommer mellom de forskjellige avsnittet (slike er særlig populære i skolebøker for ungdomsskole- og videregående). Denne skumlesingen tjener først og fremst det formål å gi en oversikt over innholdet. Dette gjør eleven forberedt på det som kommer og tillater han å rette oppmerksomheten mot detaljene ved neste trinn.
Etter skumlesingen gjennomfører man en nøye gjennomlesing av teksten. Her leses hele teksten, og mange vil like å ta notater ved siden av. I denne «hoveddelen» av lesingen er det ønskelig at eleven sitter igjen med et godt grep av hovedinnholdet i teksten, en global forståelse. Det er også fordelaktig at detaljnivået er slik at man ved en senere anledning er i stand til å finne frem til deler av teksten man eventuelt skal referere til eller studere nærmere. Etter denne gjennomlesingen er det betimelig med en viss pause fra teksten for å bearbeide stoffet. Om denne pausen utgjør 10 minutter eller 10 dager vil avhenge av sammenhengen.
Etter en vel forunt pause returnerer man til teksten for å hente ut de siste detaljene som enda ikke har kommet helt klart frem. Dette kan være for å bli sylskarp til morgendagens prøve eller fordi man skal referere til teksten i eget arbeid. I denne gjennomlesingen legger man kun fokus på det man selv vet man trenger å repetere eller fylle inn detaljer på. Det er derfor det viktig at man fra forrige gjennomlesing har en viss oversikt over begivenhetenes orden i teksten som ligger til grunn. I motsetning til den forrige gjennomlesningen etterstreber denne siste gjennomgangen å gi eleven detaljkunnskap, såkalt lokal forståelse.
2. FARGER!
Det er flere ting som tilsier at estetikk muligens er en undervurdert del av læringen for de mer voksne barna. Et demotiverende moment for noen kan være at skolearbeidet fremstår som repetitivt, uinteressant. Et botemiddel på dette kan være å la kreativiteten blomstre litt mer når det gjelder egne notater og egen skriving. Det kan være et svært hjelpsomt grep som ungdommen kanskje ikke tenker på, eller innrømmer å tenke på, selv og som man som forelder lett kan gi et insentiv til ved å for eksempel spandere på ungdommen et sett med fargerike tusjer eller lignende. Det å bruke farger i notatene kan både være morsomt og hjelpe til rent organisatorisk. Eleven kan utfolde seg med å lage systemer og mønstre der fargene spiller hovedrollen og i det skjulte er med på å skape assosiasjoner og sammenhenger som organiserer kunnskapen i hodet. Ideer her kan være fargerike tusjer, Post-It lapper i forskjellige farger, Highlightere og lignende.
3. La deg belære
Det er lite man lærer mer av enn å lære bort til andre. En god studieteknikk er derfor å forklare stoffet videre til andre. Her kan du som forelder stille deg til disposisjon til hva som under de rette omstendigheter kan bli en affære med gjensidig utbytte. Barna lærer seg stoffet bedre og du som forelder får en dypere innsikt i barnas skolehverdag og læring. For at denne studieteknikken skal fungere må noen momenter være til stede. For det første burde det være avtalt slik at eleven er klar og har forberedt seg. Å uforberedt få spørsmål om «The Great Gatsby» ved middagsbordet før man egentlig har lest ferdig boka fører bare til stress, forvirring og motvilje. For det andre er det viktig å opptre som en god lytter. En god lytter stiller interesserte spørsmål, kommer med konstruktiv kritikk og relevant tilleggsinformasjon. En mindre god lytter ser etter mangler, stiller ledende spørsmål og belærer.
Et gammelt ordtak sier at hvis du gir en mann en fisk, har han mat i en dag, mens hvis du lærer ham å fiske, har han mat for livet. Slik er det med læring også. Det å være god til å lære seg nye ting og gjenkjenne hvilke verktøy og kapasiteter man skal mobilisere under hvilke omstendigheter for å lære noe er en mye mer verdifull kunnskap enn noe som står i skolebøkene. Å hjelpe til med dette kan naturligvis være vanskelig. Dersom du ønsker å se på muligheten for litt ekstra hjelp med dette kan dere lese mer om privatundervisning i norsk her.
