Modernismen i Norge
Modernismen er som nevnt i innledningen en av de mest kjente litteraturepokene i litteraturhistorien, og årsaken til dette er fordi mange kjente verk er skrevet i denne perioden. Modernismen kom til Norge i etterkant av den litteraturhistoriske epoken som kalles realisme, og varte fra omtrent 1890 til 1940. Et kjent modernistisk verk er blant annet «Sult» som ble skrevet av Knut Hamsun i 1890. Andre kjente verk fra modernismen er for eksempel «Jeg ser», et dikt skrevet av Sigbjørn Obstfelder, eller maleriet «Skrik» som ble malt av Edvard Munch.
Kulturhistorisk bakgrunn for modernismen
Litteratur gjenspeiler ofte samfunnet man lever i, fordi litteratur opp igjennom tiden gjerne har vært en måte for forfattere å formidle tanker og ideer om samfunnet de lever i. Derfor sier vi gjerne at det finnes årsaker til at litteraturen i en viss litteraturhistorisk epoke er akkurat som den er. Det er altså ikke tilfeldig at man skriver om forskjellige temaer i forskjellige tider i historien. I modernismen var de litterære verkene preget av tematikker som ensomhet, fremmedfølelse og storbyliv. Grunnen til at man skrev om disse temaene i modernismen kan gjerne sees i lys av den store teknologiske utviklingen som skjedde på 1800- og 1900-tallet i Norge. Den industrielle revolusjonen traff Norge på midten av 1800-tallet og et resultat av dette var for eksempel kraftig urbanisering. Dette kan ha inspirert forfatterne til å skrive om hvordan teknologisk utvikling og urbanisering påvirket samfunnet, og dem som enkeltpersoner.
Typiske temaer i modernistiske verker
Mye av den modernistiske litteraturen handler om de samme temaene. Årsaken til dette kan begrunnes i den kulturhistoriske bakgrunnen for modernismen. Her får du en god introduksjon til kjente temaer som var vanlige å skrive om i den modernistiske litteraturen.
Storbylivet
Et vanlig tema å skrive om i modernistisk litteratur, var å skildre storbylivet. Som nevnt over, skjedde det en kraftig urbanisering før og under modernismen. Dette gjorde at veldig mange måtte tilpasse seg et nytt liv i storbyen, som stod i stor kontrast til livet mange var kjent med å leve på landet. Dermed begynte litteraturen raskt å skildre hvordan mennesker oppfattet det nye livet i storbyen. Mange kjente forfattere i modernismen trivdes ikke godt i storbyen, og derfor kritiserer de storbylivet gjennom tekstene sine. Eksempler på forfattere som kritiserte storbylivet gjennom litteraturen kan være Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder og Rolf Jacobsen.
Fremmedfølelse, kaos og ensomhet
Som et resultat av at menneskene tilpasset seg det nye storbylivet mot slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, var det mange som ikke følte seg helt hjemme i storbyen. Dette kommer også til uttrykk gjennom modernistisk litteratur. At forfattere skildret følelser av kaos og ensomhet, og ikke minst fremmedfølelse var vanlig i modernismen. Ved å skildre at menneskene i storbyen ikke følte seg hjemme, følte seg ensomme og forvirret, fikk forfatterne kritisert det nye storbylivet i modernismen.
«Det ubevisste sjeleliv»
En viktig forskjell mellom modernismen og den tidligere litteraturhistoriske epoken realisme, var måten forfatterne skildret mennesker. Modernistiske forfattere var opptatt av det som Knut Hamsun først kalte «det ubevisste sjeleliv», mens realistiske forfattere var opptatt av enkle typer. Du kan lese mer om den realistiske litteraturen her.
At forfattere burde skrive mer om menneskets «ubevisste sjeleliv» handlet om at forfatterne skulle skildre menneskets handlinger og tanker mer komplekst. Dette var fordi forfattere som blant annet Knut Hamsun mente at tidligere litteratur hadde forenklet hvordan mennesket egentlig tenker, og at menneskets tanker og følelser egentlig er mye mer komplekse og avanserte enn hvordan det kom frem i litteraturen. Derfor ser vi ofte i modernistiske verk at forfatterne gjerne skriver mye om hvordan mennesket tenker og føler, og at vi noen ganger er «inni» hodet til personen.
Kjente modernistiske trekk
I modernistisk litteratur ser vi at mange av de litterære virkemidlene er preget av de mest sentrale temaene i modernismen som du akkurat har lest om. Nå skal du få vite mer om hvordan temaene kommer frem gjennom modernistiske trekk.
«Det ubevisste sjeleliv» - Bevissthetsstrøm
Som du har lest om er «det ubevisste sjeleliv» et veldig vanlig tema i modernistisk litteratur. For å uttrykke dette «ubevisste sjeleliv» pleide forfatterne å inkludere såkalte «bevissthetsstrømmer» i verkene sine. Bevissthetsstrømmer er på en måte strømmer av tanker, hvor vi som lesere er inni hodet til personen i fortellingen, og derfor får vi innsikt i alle tankene fortelleren har. Noen ganger kan dette virke litt forvirrende for oss som lesere, noe som er enda bedre, fordi det understreker hvor komplekse og avanserte tankene til mennesket egentlig er. Akkurat dette var jo modernistiske forfattere veldig opptatt av!
Navnløs jeg-forteller
Et annet kjent modernistisk trekk er en navnløs jeg-forteller. En navnløs jeg-forteller gjør at vi vet veldig lite om personen, ikke engang hva personen heter, som igjen gjør at vi får mer fokus på hva personen tenker og gjør. Når teksten skrives fra en jeg-forteller er det også lettere for oss som lesere å leve oss inn i tankene og handlingen, som gjør at vi får et godt innblikk i hvordan personen tenker og virkelig er «inni hodet» til jeg-personen. Kjente verk med navnløs jeg-forteller er «Sult» av Knut Hamsun, og «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder.
Eksperimentell form
Et siste kjent modernistisk trekk er eksperimentell form på tekst, da spesielt i dikt. Det er vanlig at diktene ikke har den tradisjonelle formen med like lange strofer og verselinjer, samt rim, men at diktene er helt løse, uten sammenheng. Et dikt som strider imot den tradisjonelle formen kalles for et dikt med fri form. Den frie formen kan underbygge temaer som var viktig i modernisme, som kaos og fremmedfølelse. At diktets form ikke ser ut slik som vi er vant til, og vi ikke helt kan forutse hva som skjer videre i diktet, kan sammenliknes med hvordan mennesket følte seg fremmed og forvirret i en ny storby.
Det er også vanlig at dikt har det som kalles brutt syntaks, som vil si at setningsoppbygningen ikke stemmer overens med riktig setningsoppbygging. For eksempel kan midten av en setning være starten på en ny verselinje. Et eksempel på dette kan være fra diktet «Innbying» (1953) av Tarjei Vesaas:
Modernismen som periode - i korte trekk
Modernismen var en epoke som var forårsaket av den store teknologiske utviklingen, og urbaniseringen, på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Derfor er vanlige temaer i modernistiske verk nettopp fremmedfølelse og kaos i den nye moderne storbyen. I tillegg fokuserte forfatterne i stor grad på menneskets komplekse sjeleliv i tekstene, som Knut Hamsun kalte «det ubevisste sjeleliv». Kaos og fremmedgjøring kan vi også se gjennom formen til modernistiske verk, som vanligvis er fri og eksperimentell.
