1. Å / OG
Kanskje den aller vanligste skrivefeilen på norsk er å/og-feil. Dersom du er god i engelsk kan det hjelpe å tenke gjennom hvor du ville brukt ‘to’ og ‘and’. På engelsk er denne forskjellen enkel, men den like uttalen på norsk gjør dette vanskelig. En god regel å huske er at ‘å’ er et infinitivsmerke og alltid må stå med et verb i infinitiv.
Jeg går og spiser.
Verbet er i presens (spiser), og kan derfor ikke bruke ‘å’.
Jeg liker å spise.
Verbet er i infinitiv (spise), og kan derfor bruke infinitivsmerket ‘å’.
2. EN / ÉN og ET / ETT
Mange blir forvirret over forskjellen mellom disse ordene – er det ikke det samme hvilke man bruker? Igjen er det den like uttalen som gjør det vanskelig å skille to slike ord fra hverandre, og det gjør det ikke enklere at betydningen nesten er den samme.
‘En’ og ‘et’ blir brukt dersom det er substantivet som er viktig i setningen. For eksempel:
Jeg fikk en biltil bursdagen min!
Her er det ‘bil’ som er viktig i setningen, ikke antallet.
‘Én’ og ‘ett’ blir brukt dersom antallet er viktigere enn substantivet i setningen. For eksempel:
Man trenger ikke mer enn én bil.
Du kan ikke kalle det en skog hvis det bare er ett tre.
Her er det antallet som er viktig, og ikke substantivene ‘bil’ og ‘tre’.
Dette kan være enklere å huske hvis du igjen oversetter til engelsk. Spør deg selv om du ville oversatt setningen med ‘a/an’ eller ‘one’.
3. SÆRSKRIVINGSFEIL
Særskrivingsfeil, eller orddelingsfeil som det også blir kalt, betyr at du deler opp ord som ikke burde deles opp, for eksempel bil kjøring, russe treff, kaffe kopp, herre frisør osv. Denne feilen ble vanlig fordi engelsk deler opp såkalte ‘sammensatte ord’, og denne vanen hoppet over i det norske språket. Denne feilen har faktisk blitt så utbredt at du nå kan se den overalt – på TV, i reklameplakater, på skilt, etc. Derfor er det viktig å huske på reglene, slik at du ikke lar deg forvirre.
Dersom du refererer til én ting burde du skrive ordet sammenhengende. For eksempel:
Julebrus, teposer, bussbillett
Du snakker ikke om bussen og billetten, men bussbilletten. Ofte kan du høre mellomrommet i setningen dersom det er der. Tenk på hvordan du ville uttalt disse frasene ulikt:
Julenissen / jule nissen
4. GJENTAGELSER
Gjentagelser er feil som gjerne skjer når man skriver om setninger, eller pauser midt i en setning før du skriver videre. Disse feilene ser for eksempel slik ut:
Jeg kunnegjerne kunnet skrevet litt lenger.
Disse feilene blir enkle å luke ut dersom du innøver deg en vane av å lese gjennom setninger og paragrafer mens du skriver teksten. Å lese gjennom paragrafer i stedet for å vente med å lese hele teksten til slutt, gjør at meningen du skulle frem til fremdeles er klart i minne, og det blir enklere å rette opp slike småfeil.
5. SMITTEFEIL
Smittefeil blir nesten som den skriftlige versjonen av en tungekrøll. Hvis du skriver litt raskt kan visse bokstaver smitte over til andre ord uten at du tenker over det. For eksempel:
Jeg blir med til butikken.
Jeg blir meg til butikken.
Det kan også smitte over på enkeltord.
Det har ikke blitt gjort noe krimimelt i denne saken.
Det kan være veldig vanskelig å se disse feilene når du leser over. Dette fordi du ikke leser alle bokstavene enkeltvis når du leser, men ser ordet som en helhet. Når hjernen din allerede vet hva som skal stå, forteller den deg det du forventer å lese, og du blir blind på ordene. Et tips kan være å få en venn eller et familiemedlem til å lese over, ettersom de ikke har tidligere forventninger til teksten – eller å forandre fonten til noe som er vanskeligere å lese, for eksempel Comic Sans. Da sakker du ned farten mens du leser, og det blir enklere å finne småfeil.
Ønsker du enda litt mer hjelp for å unngå skrivefeil? Da kan en mentor være til god hjelp. Våre mentorer er toppstudenter og har god erfaring med å hjelpe elever med rettskriving. Du kan lese mer om lærerik privatundervisning i norsk her.
Lykke til med skrivingen!
