Krydre språket ditt med gode skildringer

Det er ikke lett å beskrive hvor nydelig kveldssolen er, hvor himmelsk sjokoladekaka smaker eller hvordan hovedpersonen i teksten din opplever verden. Ofte velger man den enkle løsning og benytter seg av en automatisert skildring – en klisjé. Klisjeer fungerer, de er jo tross alt klisjeer for en grunn, men vil du gjøre teksten din litt mer spennende kan det være lurt å tenke nytt. Her er noen grep du kan gjøre for å formidle din verden til leseren:

Show, dont tell!

Dette er det eldste trikset i boka. Det kan være vanskelig å vise i stedet for å fortelle, spesielt når du må formidle budskapet gjennom skrift, og ikke bilder. I stedet for å si at Ola var forelsket, kan du for eksempel beskrive en følelse han får når han ser Johanne. Kanskje han ønsker at han var tøffere, eller håper at hun kommer bort og snakker til ham. Leserne er som regel smartere enn vi tror, og klarer fint å legge sammen to og to.

Aktiver sansene

Skildringer tar som oftest utgangspunkt i sansene våre. Vi bruker i hovedsak syn og hørsel når vi skildrer, men smak, følelse og lukt er like viktige. Tenk litt over hvordan eplet smaker neste gang du spiser det, hvordan er teksturen i eplet eller lyden når du tar en bit? Bruker du sansene til å skildre en hendelse eller et objekt, er det lettere for leseren å forestille seg det du vil formidle. Det kan også skape en sterkere tilknytning til historien din, da sansene spiller på patos og etos (følelser og etikk) i stor grad, i stedet for logos (logikk).

Utvid øyeblikket

En beskrivelse kan også fungere som en pause fra handlingen. Da fryser du øyeblikket og skildrer noe i grundig detalj. Dette kan skape en spesiell stemning, og gi fortellingen din en dypere dimensjon. Vi finner en parallell til dette i filmens verden, når vi ser noe i sakte film. En måte å utvide øyeblikket på er å knytte sanseopplevelsen til et minne, slik forfatter Karl Ove Knausgård gjør i dette eksemplet:

”Jeg så ut av vinduet over kjøkkenbenken, på regnet som falt lett og rislende utenfor, hvordan det grå lyset fikk alt det grønne til å lyse med den særegne intensiteten typisk for regnfulle somre i Norden, og som jeg likte så godt, ikke minst fordi det minnet meg om alle somrene jeg hadde vært på Vestlandet, hvor det regnet hele tiden og landskapet besatt en slags kald frodighet, like grønn som i en jungel, men ikke dampende og overdådig som den, mer som en nøktern villskap, en kjølig ekstase. Grått og grønt, grønt og grått” (Om Våren, Knausgård, 2016).

Her fryser han øyeblikket og handlingen stopper opp. Knausgård benytter seg av syn og hørsel, og knytter sansingen til et bestemt minne. Ved å beskrive en scene, kan han samtidig beskrive en annen. Han bruker også farger for å forsterke inntrykket.

Øk tempoet

Du kan også gjøre det motsatte av å fryse øyeblikket, nemlig å øke tempoet. Det vil si å skildre et hendelsesforløp i stor fart: ”Det kom et voldsomt tordenbrak. Han hev etter pusten. Øynene rullet. Føttene ville vekk. De var mer i luften enn på bakken. Grankvistene pisket ansiktet. En stein, en bekk, to glatte steiner, ei vår myr, ei steinur – en hule. Reddet!”

(tekst hentet fra norsksidene.no).

Dette har også en forsterkende effekt, men i stedet for å skildre øyeblikket i detalj, formidler du kun deler av hendelsesforløpet. Det skaper spenning og fremgang i teksten.

Tenk utenfor boksen

At hun har ”så bunnløse, blå øyne at han kunne druknet i dem” er en av mange skildringer som har blitt klisjeer. Grønt som gresset, gul som solen og uskyldig som et lam, er alle metaforer vi har hørt tusen ganger før. Da kan det være lurt å tenke utenfor boksen. Dette er et grep som forfatter Roald Dahl har benyttet seg i av i romanen Matilda:

”Som dere husker, bleket fru Wormwood håret sitt slik at det ble platinablondt. Denne fargen minner mest av alt om den sølvskimrende fargen på strømpene til linedanserne på sirkus” (Dahl,1988).

Hvis du skal beskrive en bestemt karakter, som Dahl gjør her, kan du også stille støttespørsmål om karakteren underveis. Svarene kan brukes aktivt i beskrivelsen din, og trenger ikke utelukkende å handle om utseende:

• Hvordan vil du beskrive karakteren? Hvordan ser hun/han/den ut?
• Hva liker karakteren din å gjøre? Hva er det beste/verste karakteren vet?
• Hva er karakterens sterke og svake sider?
• Er det noe merkelig med karakteren din, har hun/han noen kjennetegn?
• Hva er målet og meningene til karakteren?

Bruk gjerne disse spørsmålene til å finne frem til nye måter å skildre karakteren på, og vær kreativ i beskrivelsene dine.

Assosier!

En øvelse som kan være grei å bruke for å skape uortodokse skildringer, er det å skape assosiasjoner mellom to ord. Prøv med disse ordparene:

• Tre/Livet
• Sopp/Gutt
• Syltetøy/Søndager

Finner du noen paralleller? Kan for eksempel livet beskrives som grener som leder deg i ulike retninger? Eller treets linjerte bark som rynker i et gammelt fjes? Kanskje guttene sto tett i tett som en soppskog tidlig i oktober? Prøv deg frem og skrive gjerne ned alle forbindelsene du kommer på.

Krydre språket

Språklige virkemidler kan løfte en beskrivelse i stor grad. Bruk gjerne besjeling, metaforer, gjentakelser og kontraster eller andre språklige verktøy for å skape bilder i hodet til leseren. Her kan du også bruke assosiasjonsøvelsen fra tidligere. Tenk at du skal fargelegge teksten din på best mulig måte, eller at du skal male med tekst. De beste beskrivelsene er de som vekker tanker og følelser hos leseren eller skaper en spesiell stemning. Vær observant når du leser, hva synes du er gode beskrivelser? Etterligning er en fin måte å oppøve egen skriveevne på.

Det er selvfølgelig viktig å ha med handling i en god historie også, men historiens sjel og estetiske uttrykk ligger i beskrivelsene. Ha det gøy med språket og utforsk ulike muligheter og sammensetninger. Da vil teksten din også heve seg flere hakk. Masse lykke til!