1. Idéfasen
I den første fasen av skriveprosessen er målet å samle inn informasjon. Her må du sette tankeprosessen i gang, og gjerne benytte deg av visuelle og teoretiske hjelpemidler. Tilegn deg nødvendige kunnskaper, les deg opp på det som tidligere er skrevet om emnet, og diskuter gjerne med andre for å få et best mulig utgangspunkt for resten av prosessen. Her er det lurt å beregne god tid. Et tankekart eller et problemtre kan være fine måter å strukturere tankene på. Problemtreet, som den amerikanske skriveforskeren Linda Flower har utviklet, har som mål å svare på problemene som oppstår underveis. Skriv først opp relevante påstander, som du deretter skal prøve og svare på. Her vil spørsmål som ”hvorfor er dette bra/dårlig,” og ”hva kan gjøres for å løse dette” bidra til å skape en grundig gjennomtenkt tekst.
2. Førsteutkast
Førsteutkastet ditt er kun en kladd, så ikke være for hard mot seg selv. Sitter du fast, er det lurt å skrive ned alt du har å si uten å tenke på tegnsetting, rettskriving eller struktur. Det kommer senere, nå må du fokusere på å få innhold i oppgaven din. Det kan være lurt å bruke ulike skrivestrategier hvis du står fast. Ikke heng deg opp i at ting skal være perfekte, teksten din skal gjennom flere faser før den kommer i mål!
3. Respons
Ofte er det lett å sette seg fast i egen tankegang, og da kan et perspektiv utenfra være gull verdt. Det viktigste når man gir eller får respons er er at responsen skal være positiv. Den bør også være tilpasset stadiet i skriveprosessen. Det kan dermed være lurt å gi beskjed til de som skal gi deg respons om hva du trenger tilbakemelding på. Kanskje er det et spesielt tekstparti du er usikker på, selve rettskrivingen eller strukturen? Bruk responsen aktivt, og skriv om underveis. Dette vil gi deg et bedre springbrett for videre arbeid.
4. Bearbeiding av skriveutkast
I bearbeidingsfasen er det lurt å jobbe med utvalgte tekstpartier fremfor hele teksten som et dokument. Ta en utskrift og få det fysisk foran deg. Det vil da bli lettere å se hvordan du har strukturert oppgaven din. Den amerikanske skriveforskeren Donald Graves sa: ” En tekst er aldri ferdig, den er bare mer eller mindre bearbeidet.” Skriving er en rekursiv prosess, hvor vi hele tiden kommer tilbake til utgangpunktet. Dette hjelper oss med å holde fokus på hva formålet med teksten er, noe som lett å glemme underveis i skriveprosessen. Repeter for deg selv hva problemstillingen var, eller hvilken motivasjon du hadde for å fortelle denne historien.
5. Sluttføring, finpuss og klargjøring
I sluttføringsfasen må du jobbe med selve presentasjonen av teksten. Det er ingenting som er så surt som å lese korrektur når du har skrevet ferdig en lang oppgave. Jeg opplever selv at jeg ofte tenker, ”jaja, det går sikkert bra likevel” – men dette er et ganske viktig punkt. Det estetiske ved oppgaven din gjør også et inntrykk på leseren. Simple skrivefeil og rare linjeskift kan dermed gjøre at en leser, en sensor eller et forlag kan dømme teksten din før den er ferdiglest. Det at du har tatt en gjennomgang av dokumentet før du leverer, vil løfte teksten flere hakk.
Hva skal du skrive?
Det finnes det mange ulike skriveprosesser. Det kommer helt an på hvilken oppgave du skriver; en stor masteroppgave, en doktoravhandling, et essay om andre verdenskrig, en fantastisk historie, et dikt, en eksamensbesvarelse. Tilpass gjerne oppgaven din til malen for prosessorientert skriving, og velg hvilke faser som er viktige for deg. Kanskje trenger du å bruke mer tid på idéfasen i et prosjekt, og mer fokus på respons i et annet? Kanskje er sluttføringsfasen ekstra viktig når du skriver en masteroppgave, sammenlignet med en novelle. Bruk prosessorientert skriving som et verktøy for å skape en best mulig opplevelse av skriveprosessen.
Føler du at du trenger litt ekstra hjelp til skrivingen har vi dyktige mentorer som hjelper med nettopp det. Du kan lese mer om privatundervisning i norsk her.
Uansett hvilken metode du velger når du skriver, er det viktig at du er engasjert i det du skriver om, og at du har det gøy. Lykke til med fremtidig tekstproduksjon!
Kilder
Flaten, Gro, og Korsvold, Anne-Karin. (1989). Skriving som prosess: innføring og praktiske idéer i prosessorientert skriving. Oslo: Universitetsforlaget
Hoel, Torlaug Løkensgard. (1990) Skrivepedagogikk på norsk: prosessorientert skriving i teori og praksis. Otta: LNU og Cappelens forlag
