Forstå hva det spørres etter
Les oppgaveteksten flere ganger. Hva spørres det om? Er det overflødig informasjon som forvirrer deg? Hva er det du konkret skal gjøre? Se på eventuelle eksempler og strek gjerne under sentrale instrukser i oppgaveteksten. Hva er formålet med teksten du skal skrive og hva skal den inneholde? Du kan også reflektere over hvilken kunnskap oppgaven krever at du benytter deg av. Hvis du er usikker, kan du tegne opp et tankekart hvor du fyller inn assosiasjoner for å få noe å bygge videre på. Hovedsaken er at du forstår hva oppgaven spør etter.
Finn nøkkelbegreper
Skal oppgaven være objektiv eller spør den etter personlig refleksjon og tolkning? Se nøye på hvilke ord som benyttes i oppgaveteksten. Blir du bedt om å analysere, tolke, drøfte, gjøre rede for, beskrive, forklare? Finn nøkkelbegreper (såkalte kommandoord) i oppgaveteksten og reflekter litt rundt hva de betyr. Her er en liten oppfriskning på noen av de vanligste ordene:
Drøfte: diskutere, ta for seg og granske fra forskjellige sider. I en drøftingsoppgave må du sette ulike meninger opp mot hverandre, og bidra med egne synspunkter og vurderinger.
Tolke: oversette, forklare, oppfatte, analysere betydningen av teksten. Her må du som skriver i større grad involvere deg og gjøre en subjektiv analyse av teksten.
Gjøre rede for: greie ut om, presentere, stå til regnskap for. Her skal du gjøre rede for fakta, og da er det ikke behov for å inkludere egne synspunkter og meninger.
(definisjoner er hentet fra Bokmålsordboka - ordbok.uib.no)
Disponer og strukturer
Lag en disposisjon for oppgaven du skal skrive. Struktur er viktig for helhetsinntrykket av eksamensbesvarelsen, og dette er også noe du blir vurdert på i de fleste fag. Det er mindre viktig i fag som matematikk, men tydelig skrift og en ryddig besvarelse gir deg pluss i boka uansett fag. Disposisjonen gir deg et utgangspunkt for hvordan du skal strukturere teksten din. Du bestemmer selv hvilket oppsett du vil bruke og hvor detaljert det er, men sørg for at du har en klar struktur med en tydelig innledning, en hoveddel og en avslutning.
Ekstra: Få hjelp med norskfaget her.
Arbeid med tekstvedlegget
Hvis oppgaven inneholder ett eller flere tekstvedlegg bør du bruke tid på disse før arbeidet med oppgaven starter. Still kritiske spørsmål til vedlegget: Hvem har skrevet teksten, og når ble den skrevet? Hva slags virkemidler brukes? Hva er temaet og budskapet i teksten? Hvordan er den strukturert? Identifiser senderen og den tiltenkte mottakeren, og finn ut hva innholdet går ut på. Hvilke refleksjoner gjør du deg om teksten? Bruk informasjonen aktivt i besvarelsen din og bygg videre på tankene du har gjort deg i forberedelsesfasen.
Siste sjekk
Når du er ferdig med å løse oppgaven, les oppgaveteksten en siste gang. Har du svart på det som spørres om? Hvis svaret er ja, godt jobbet! Hvis svaret er nei, må du nok jobbe videre med oppgaven eller prøve på nytt. Et godt tips er å skrive halve konklusjonen først hvis det lar seg gjøre, og skrive resten når du er ferdig med oppgaven. Fordelen ved å bruke denne metoden er at du da vil ha en klar tanke om hvordan oppgaven din blir, og hvilke sluttpoeng du skal fokusere på.
Til neste gang
Synes du det er vanskelig, så øv gjerne på å avkode oppgavetekster fra gamle eksamensoppgaver, eller finn noen vanlige oppgavetekster i pensumboka. Det er mye lettere å bruke tiden effektivt i pressede situasjoner hvis du vet nøyaktig hva du skal se etter og har øvd på dette på forhånd. Gjør en innsats, så blir du en mester til å angripe oppgaver etterhvert.
Er du fortsatt usikker på hvordan du skal tolke oppgaven eller trenger hjelp til selve oppgaven? Da kan en motiverende mentor hjelpe deg! Du kan lese mer om skreddersydd privatundervisning her.
Lykke til!
