Struktur og form i eventyr
Strukturen og formen til eventyrene er et viktig kjennetegn, fordi de aller fleste eventyr har relativt lik form og struktur. Vi ser gjerne en klar og tydelig struktur i eventyr, med en tydelig begynnelse, hoveddel og avslutning. I tillegg utvikler historien seg i kronologisk rekkefølge, altså uten tilbakeblikk eller liknende.
Strukturen og formen til et eventyr kan vises ved å tegne en fisk slik som nedenfor. Begynnelsen på eventyret er ansiktet til fisken, som blir bredere og bredere mot kroppen til fisken, nemlig hoveddelen. Hoveddelen er altså fiskens kropp. Deretter blir kroppen til fisken smalere og smalere mot fiskens halefinne, som illustrerer avslutningen på eventyret. Jeg anbefaler deg å se på tegningen nedenfor og prøve å forstå hvordan fisken viser strukturen til et eventyr, og forklare det for deg selv.
Eventyrets begynnelse
Du har kanskje sett at de fleste eventyr begynner med den kjente setningen «Det var en gang». Dette er et klart kjennetegn for eventyr. Når eventyret begynner med «det var en gang» blir vi som oftest introdusert til en verden hvor alt mulig kan skje. Vi blir trukket inn i historien og blir introdusert til hovedkarakteren og omgivelsene. En vanlig start på et eventyr kan for eksempel være følgende:
Det var en gang en jente het Maria som bodde i en liten landsby oppe i fjellene.
Begynnelsen på et eventyr skal også introdusere oss til konflikten som hoveddelen skal handle om.
Eventyrets hoveddel
Hoveddelen av eventyret er der selve spenningen skjer. Konflikten som vi ble introdusert i begynnelsen foregår i hoveddelen. En typisk konflikt eller problemstilling som et eventyr kan handle om, kan for eksempel være at hovedpersonen skal komme seg til et sted for å utføre en viktig handling, eller at en hovedperson skal overvinne en skurk.
I eventyret om Rødhette og ulven skal for eksempel Rødhette komme seg til bestemoren sin og på veien treffer hun på ulven som prøver å lure henne. Dette er også typisk for eventyr, nemlig at hovedpersonen møter på hindringer underveis mens han/hun løser konflikten eller problemstillingen han/hun står overfor. For å komme seg unna hindringene, må hovedpersonen være lur, snill og modig.
Avslutningen på eventyret
Avslutningen på eventyret er som sagt bakdelen på fisken, og markerer at hoveddelen er over. Når hoveddelen er over, er også konflikten eller problemstillingen hovedpersonen stod overfor løst. Konflikten blir som oftest løst ved at hovedpersonen er både lur, snill og modig. Etter at konflikten er løst, fremstilles verdenen hvor eventyret befant seg som flott og fredfull, og hovedpersonen og dens venner lever som oftest «lykkelige i alle sine dager». Dette er en vanlig avslutning på eventyr, som avslutter historien vi akkurat har blitt fortalt.
Karaktertyper i eventyr
I de aller fleste eventyr er karakterene som regel ganske enkle og lett gjenkjennelige. Det vil si at de har noen få trekk eller egenskaper som kjennetegner dem, og at de ikke er særlig komplekse. Vi har som oftest en hovedperson som er eventyrets helt. Hovedpersonen er snill, klok og modig. I tillegg er det vanlig at helten ofte er en «underdog» i begynnelsen, det vil si at han/hun ikke har noen egenskaper eller trekk som skulle tilsi at han/hun kunne vinne over en ond skurk. Eksempler på å være «underdog» i et eventyr, kan være at hovedpersonen er en fattig bonde. Likevel er dette mye av budskapet bak mange eventyr, at gode egenskaper som å være modig, klok og snill er det viktigste og sterkeste våpenet.
På den andre siden har vi eventyrets skurk, som ofte lager hindringene som hindrer hovedpersonen/helten i å løse en konflikt eller problemstilling. Skurken skaper trøbbel, og må overvinnes av helten.
Magiske og overnaturlige elementer
Et annet kjent trekk ved eventyr er bruken av magi og overnaturlige elementer. På denne måten er eventyr ofte fantasifulle og urealistiske. Det kan for eksempel være dyr med menneskelige egenskaper, eller troll, hekser og drager. En annen måte vi ser bruken av magiske elementer i eventyr kan være at hovedpersonen plutselig får krefter eller magiske gjenstander som hjelper dem med å løse konflikten. For eksempel får Askeladden et skip til å fly mens han forsøker å vinne prinsessen og halve kongeriket. Magiske elementer bidrar til å skape ekstra spenning i eventyrene. I eventyrenes verden er alt mulig, også magi og overnaturlige elementer.
Magiske tall
Magiske tall er også mye brukt i eventyr. Tallene 3, 7 og 12 går gjerne igjen som magiske tall. Ofte brukes tallene som gjentakelser, for eksempel at en hovedperson må overvinne hindringer 3 ganger før han/hun løser konflikten. Grunnen til at mange eventyr har disse gjentakelsene er fordi eventyrene ble fortalt og overlevert muntlig før i tiden, og gjentakelsene gjorde det enklere å huske historien når tallene gikk igjen. En annen måte vi kan se magiske tall i eventyr, er ved tallet på elementer i historien. Snøhvit har for eksempel 7 dverger.
Moderne tolkninger av eventyr
Til tross for at veldig mange eventyr vi kjenner til i dag er skrevet for mange, mange år siden, blir flere gjenfortalt og tilpasset moderne tid. Vi kan for eksempel se at eventyr blir gjenfortalt med moderne vri i filmer, TV-serier og bøker. Dette forteller oss noe om hvor relevante mange av temaene fremdeles er, som for eksempel at godhet og modighet er våre sterkeste våpen. Eventyrene om Askeladden har for eksempel blitt filmatisert mange ganger i nyere tid.
