Diktenes oppbygning kan variere
Som nevnt i innledningen er dikt en slags kunst, og derfor kan oppbygningen ofte variere avhengig av formålet med diktet. Dikt kan ha mange ulike former og stiler, hvor noen er korte mens andre er lange. Likevel er det noen fellestrekk ved oppbygningen til alle dikt: De er delt inn i strofer, som igjen er delt inn i verselinjer.
Diktstrofer
En strofe i et dikt er nesten det samme som et avsnitt i en tekst. En strofe er altså en del av et dikt avgrenset fra de andre strofene med linjeavstand. Strofene er til for å dele opp diktet slik at du får en liten pustepause mellom hver strofe, akkurat slik som at en tekst er delt opp i avsnitt. En strofe består av flere verselinjer.
Diktenes verselinjer
Verselinjer er hver linje innad i en strofe. En verselinje begynner i starten av en linje i en strofe, og slutter i enden av linjen før det kommer en ny linje under. Akkurat dette kan kanskje være litt vanskelig å forstå når du leser, så her kan jeg tipse deg om å se på tegningen under. Det er derimot ikke nødvendigvis alltid sånn at hver verselinje er en egen setning. En setning kan begynne i midten av en verselinje, og en verselinje kan begynne i midten av en setning. Om en verselinje begynner i midten av en setning kalles det brutt syntaks.
Dette er et utdrag fra diktet «Du må ikke sove» (1937) av Arnulf Øverland, hvor du kan se inndelingen av storfer og verselinjer:
Rytmen er viktig for hvordan diktet leses
Siden dikt er skrevet som en slags kunst for å uttrykke følelser eller tanker, er rytmen viktig for at diktet skal engasjere når det leses opp. Rytmen gir bedre flyt til diktet, slik at diktet nesten føles som en sang. For å skape god rytme er det vanlig å bruke rim når man skriver dikt, fordi rim skaper en god klang i teksten. Det finnes ulike typer rim, både enderim og bokstavrim.
Hva er enderim?
Enderim er rim hvor det siste ordet i en verselinje, rimer med det siste ordet i en annen verselinje. Enderimene er som regel i to verselinjer som kommer etter hverandre, men kan også være i annenhver verselinje. Et eksempel på et enderim i to verselinjer som kommer etter hverandre kan være:
Sommeren er fin
Du er min
Hva er bokstavrim?
Bokstavrim er en annen type rim, hvor det ikke er endelsen som rimer, men hvor ord starter med samme forbokstav. Når ord starter med samme forbokstav blir ordlyden ganske lik når man leser opp diktet, og dette skaper god klang og rytme. Eksempler på bokstavrim kan være:
Sove søtt i sengen sin eller rubb og rake
Oppbygning + rytme = form
Oppbygning og rytme er med på å skape det som kalles for diktets form. Ofte snakker vi om at formen til diktet kan være tradisjonell eller fri. Et dikt med tradisjonell form er et dikt med klassisk oppbygning, som har tydelige strofer og like lange verselinjer. Rytmen i diktet skapes ved hjelp av rim. Den tydelige oppbygningen i kombinasjon med rim, bidrar til en tydelig, sammenhengende flyt når diktet leses opp.
Når diktet ikke har den tradisjonelle formen, sier vi at diktet har fri form. Når vi skal beskrive hva det vil si at et dikt har fri form er det egentlig så enkelt som at formen er helt fri: Det er ingen fast oppbygning eller rim som skaper rytme. Strofene og verselinjene kan ha helt ulik lengde. Noen dikt med fri form har ikke strofer eller verselinjer i det hele tatt!
Et eksempel på et dikt med fri form kan være «Innbying» (1953) av Tarjei Vesaas:
Dikt er poetiske
Siden dikt er en kunstform, er det vanlig at forfatteren pleier å bruke poetiske ord og uttrykk for å gjøre teksten kunstnerisk, akkurat som at en maler eksperimenterer med ulike farger og former. For å gjøre teksten poetisk kan forfatteren bruke store, poetiske ord til å forklare helt enkle ting. Når en dikter skal skrive at han/hun for eksempel ser en de er glade i, kan han/hun beskrive hvordan følelsene blomstrer inni seg.
Et annet vanlig virkemiddel for å gjøre teksten poetisk og for å sette ord på følelsene, er å bruke språklige bilder. Eksempler på språklige virkemidler er sammenlikninger eller metaforer. En sammenlikning er å sammenlikne noe eller noen med noe annet, for eksempel «hun er rask som lynet». Denne sammenlikningen forklarer at hun er like rask som lynet. En metafor er en sammenlikning uten sammenlikningsord som for eksempel «som», hvor man da for eksempel kan si «hun er en sol». Denne metaforen gir henne egenskapen og assossiasjonene til en sol, nemlig å lysende og glad. Språklige bilder bidrar til å sette liv i diktet ved at leseren kan relatere til det som beskrives, istedenfor å bli fortalt det. Derfor er det vanlig at diktere bruker ord eller uttrykk som ikke skal tolkes bokstavelig, men som skal vise oss en vakrere virkelighet. En dikter kan for eksempel skrive om «et hjerte av stein» for å skrive en slem person, eller «hun er en sol» for å beskrive en glad, sprudlende person.
Lurer du på hvordan du skal skrive en diktanalyse? Ta en titt her!
