Kulturhistorisk kontekst for den norrøne litteraturen
Den kulturhistoriske konteksten bak den norrøne litteraturen var preget av store sosiale, økonomiske og politiske forandringer. I Norge og områdene rundt inne i det vi i dag kaller vikingtiden, som varte fra omtrent slutten av 700-tallet til 1000-tallet, en periode med vikingtokter og oppdagelser. Vikingene kunne reise så langt som til Øst-Europa, Nord-Afrika eller Nord-Amerika. Det norrøne samfunnet var organisert rundt høvdinger og konger. I tillegg fikk man makt fordi man var den sterkeste i landsbygden man bodde i, og ikke på grunn av avstemninger eller liknende. Kristendommen ble innført rundt år 1000, og fra dette tidspunktet spilte kristendommen og kirken en viktig rolle.
Muntlig fortelleform
En annen morsom fakta om norrøn litteratur er at mye av norrøn litteratur opprinnelig var muntlig. Fortellinger ble normalt sett overlevert mellom generasjoner og levde videre gjennom både kvad, sagaer og myter fra skalder og historiefortellere. Mer om typiske verk fra den norrøne litteraturepoken kan du lese om senere i teksten. Da kristendommen ble viktigere og viktigere etter omtrent år 1000, ble kristne tradisjoner og fortellinger nedskrevet. Parallelt med dette ble også den norrøne litteraturen nedskrevet, og dermed har den overlevd helt frem til i dag. Codex Regius er en samling av flere fortellinger fra denne tiden, og inneholder blant annet den eldre Edda og Snorres Heimskringla. Dette er et eksempel på hvordan norrøn litteratur har blitt bevart i senere tid.
At den norrøne litteraturen opprinnelig var muntlig, men har blitt skrevet ned i senere tid, kan være en feilkilde til å fortelle oss om hvordan samfunnet på denne tiden var. Det vil si at vi ikke kan være helt sikre på at beretningene er helt riktige, da de kan være farget av den tiden de ble skrevet ned i i større grad. Dette kan være lurt å ta hensyn til i en oppgave hvor du bruker norrøn litteratur.
Temaer og kjennetegn ved norrøne tekster
Nå som vi har sett på den kulturhistoriske konteksten, er det på tide å se nærmere på typiske temaer og kjennetegn ved norrøn litteratur. Nedenfor kan du lese om noen av de viktigste og mest kjente temaene og kjennetegnene i norrøn litteratur.
Heltemot og ære
I den norrøne litteraturen var heltemot og ære sentrale temaer. Dette kan vi se i mange norrøne sagaer og eddadikt. Vi kan se helter som Sigurd Fåvnesbane i Völsunga saga eller Njål i Njåls saga. I mange norrøne verk, også i de sistnevnte tekstene, kan vi se at heltene er opptatte av å oppnå stor ære. Dette gjør de blant annet ved å være tapre i kamp eller såkalt holmgang. Holmgang var en slags slåsskamp mellom to menn. En annen side vi ser at norrøne helter oppnådde ære var ved å være trofaste mot sine venner, og vise lojalitet til sin familie. I det norrøne samfunnet var ære en grunnleggende verdi fordi det kunne gi makt, og tap av ære kunne gi store konsekvenser for personen selv.
Skjebnetro
I norrøn litteratur er skjebnen, også kalt ørlog, et gjennomgående tema. På denne tiden trodde man at skjebnen var forutbestemt og at man ikke kunne påvirke skjebnen sin. Dette kommer tydelig frem i mange norrøne verk, for eksempel ved at karakterene møter skjebnen sin uansett hvor mye de prøver å unngå den. Et annet eksempel på skjebnetro ser vi i verket Voluspå, hvor en drøm spår det som skjer senere i fortellingen.
Myter og norrøn mytologi
Norrøn mytologi var et annet viktig tema i norrøn litteratur. Vikingene trodde på guder som Odin, Tor, Loke og Freya. Fortellinger om guder var vanlig på denne tiden, og kunne handle om alt fra verdens skapelse, naturfenomener og menneskets plass i naturen. Disse tekstene handlet også ofte om vikingenes tro og verdier.
Familie og «ættesamfunn»
Vikingtidens samfunn kjennetegnes ofte som det som kalles for ættesamfunn, eller slektssamfunn. Den med størst slekt hadde flest tilhengere og dermed mest makt. Det ga derfor stor ære å ha en stor, flott familie, og dette var et viktig tema i norrøn litteratur. Vi kan for eksempel se at fortellinger ofte kan handle om konflikter og allianser mellom og innad i familier. I norrøne fortellinger var det også vanlig med slektsoppramsning, hvor en introduksjon av en karakter for eksempel kunne se slik ut: «Mona var datter av Mons og Hilde, og bror til Andreas.». Dette var igjen en måte vikingene kunne fremstå ærefulle, ved å vise frem slekten sin.
Skaldekvad
Kvad er også vanlig å se i norrøn litteratur. Kvad er små vers eller sanger som ble diktet om hendelser som skjedde i denne tidsperioden. Det var vanlig for vikinger å ta med seg en som kunne dikte kvad på vikingtokt og liknende slik at denne personen kunne fortelle gode historier om hvordan vikingene for eksempel plyndret byer, eller hvordan en bestemt viking vant en holmgang. Disse små diktene er vanlig å se i norrøne fortellinger og kan på en måte være «beviser» for at enkelte hendelser har skjedd, selv om de først ble skrevet ned århundrer etter hendelsen.
