Tiril Evensen-Lie
Mentor
Indholdsfortegnelse Norsk 16. juni 2021 Læsetid: Lynkurs i norsk rettskriving

Lynkurs i norsk rettskriving

Hvem vil se jule nissen (=banke opp nissen) i år? Eller hvem har lyst på gammel ost (=ost som er gått ut på dato)? Dette er bare to eksempler på hvor viktig det er å beherske norsk rettskriving. For som dere ser, kan betydningen endre seg drastisk om rettskrivingen ikke er på plass.

Å beherske norsk rettskriving er viktig både i skolen og senere i arbeidslivet. Mange grove rettskrivingsfeil får ikke bare konsekvenser som lavere karakterer på skolen, men kan også føre til at du ikke får napp på drømmejobben. Vi i MentorNorge ønsker at du skal lykkes, og her kommer derfor et lynkurs i norsk rettskriving som fører deg godt på vei til å nå drømmene dine.

Sammenskriving eller særskriving?

Den fellen som kanskje flest går i, og som får norsklærere til å stikke blyanten i øyet daglig, er det som kalles særskrivingsfeil. Jule nissen og gammel ost, som jeg nevnte ovenfor, er to eksempler på ord som skal sammenskrives, men som dessverre ofte særskrives.

Hvordan vet du om det skal skrives som ett eller flere ord? Dette kan du finne ut ved å lese sammensetningen høyt for deg selv. Hvis du uttaler sammensetningen som ett ord med trykk på det første leddet, skal det sammenskrives. Hvis du derimot uttaler det som to eller flere ord, og med likt trykk på hvert ledd, skal det særskrives. Test nå med ordene ovenfor!

Obs! Noen ord kan både skrives i ett og flere ord, men har da en viktig betydningsforskjell:

Jeg vil anbefale alle å gå inn og følge ”Bilder i kampen mot særskrivingsfeil” på Facebook (https://www.facebook.com/ettord/). Her vil du tydelig se hvorfor det er viktig å ha kontroll på sær- og sammenskriving, og kanskje vil det også hjelpe deg å beherske nettopp dette.

Og eller å?

Ofte ser man setninger som ”jeg skal spise å se på TV” når det egentlig skulle ha stått ”jeg skal spise og se på TV”. En av grunnene til at mange blander disse to, er at de så å si uttales likt. Vi trenger derfor noen regler for å kunne skille dem.

Å er infinitivsmerket, noe som vil si at det skal settes foran verb som står i infinitiv (infinitiv vil si den ubøyde formen av verbet som, for eksempel, å løpe):

Og er en konjunksjon (bindeord), som binder sammen ord og setninger. Hvis vi binder sammen flere infinitiver, skal vi også bruke og.

Til tross for reglene ovenfor, er det ikke alltid like lett å vite hva man skal bruke. Ved tvil, bør du bruke fortidsprøven! Denne prøven går ut på at du forsøker å gjøre om hovedverbene i setningene til preteritum (preteritum er tiden hvor man kan sette i går foran: i går danset jeg). Hvis begge verbene må stå i preteritum, skal du bruke og, men hvis det siste må stå i infinitiv, skal du bruke å:

Vær eller hver?

Igjen har vi ord som er lette å blande sammen på grunn av lik uttale. Kort fortalt skriver vi vær hvis man snakker om regn, sol og snø, et stjernetegn eller en sauebukk. Vær henviser altså til et substantiv (et navn på noe som du kan sette en, ei eller et foran):

Hver derimot sier noe om substantivet:

Da eller når?

Lille Per kommer hjem fra skolen og sier til mor: : Når vi spiste grøt på skolen i dag, sang læreren for oss! Her er det noe som ikke klinger bra, og vi må frem med verdens beste huskeregel!

Regelen sier altså at vi skal bruke da når vi referer til én enkelt hendelse, mens vi bruker når hvis vi snakker om noe som skjer flere ganger. Vi hjelper Per til å gjøre det riktig:

Når brukes i tillegg når man snakker om fremtiden:

Ennå eller enda?

Til slutt har vi et eksempel hvor det er mindre sannsynlighet for å tråkke feil, takket være delvis valgfrihet. Du kan altså bruke begge om du snakker om tid:

Hvis du derimot snakker om grad, må du bruke enda:

Håper du har lært noe nytt, eller i alle fall tørket støv av gammel kunnskap. Masse lykke til!

Norsk

Se alle

Krydre språket ditt med gode skildringer
Det er ikke lett å beskrive hvor nydelig kveldssolen er, hvor himmelsk..
Hvordan bli god til å skrive?
Skriver du prosessorientert? Begrepet kan virke litt fjernt og vitensk..
Funksjonell og kreativ ordinnlæring
Ofte lærer vi nye ord uten å tenke over det mens vi jobber med språket..
Slik blir du bedre til å lese
Det finnes ingen fasit på god studieteknikk. Her finner du noen studie..
Hvordan skrive et kåseri?
Du sitter i norsktimen og ser at læreren har skrevet opp på tavla at t..
5 tips til effektiv lesing
Lesing blir lettere med gode strategier!..
Vanlige skrivefeil – og hvordan å unngå dem
Har du noen skrivefeil som går igjen? Har du lyst til å forbedre norsk..
Tips til god sidemålsundervisning (nynorsk)
Blir elever flinkere til å skrive nynorsk kun ved å ha tradisjonell gr..
5 tips til bedre nynorsk
”Å nei, ikke nynorsk,” tenker du kanskje nå. Men, frykt ikke - her får..
Få kontroll på svake verb i nynorsk
For mange kan nynorsk vere ei utfordring i skolen og kan ofte bli forb..
Slik hjelper du barnet ditt med lese- og skrivevansker
Mange barn sliter med lese- og skrivevansker underveis i skoleløpet. I..
Ein guide for å førebu seg til nynorsk
Sjølv om det berre er 12,2% som har nynorsk som hovudmål i Noreg, er d..