Å beherske norsk rettskriving er viktig både i skolen og senere i arbeidslivet. Mange grove rettskrivingsfeil får ikke bare konsekvenser som lavere karakterer på skolen, men kan også føre til at du ikke får napp på drømmejobben. Vi i MentorNorge ønsker at du skal lykkes, og her kommer derfor et lynkurs i norsk rettskriving som fører deg godt på vei til å nå drømmene dine.
Sammenskriving eller særskriving?
Den fellen som kanskje flest går i, og som får norsklærere til å stikke blyanten i øyet daglig, er det som kalles særskrivingsfeil. Jule nissen og gammel ost, som jeg nevnte ovenfor, er to eksempler på ord som skal sammenskrives, men som dessverre ofte særskrives.
- Særskriving: ”når ord i ett utrykk eller en ordgruppe blir skrevet hver for seg”; i hvert fall, i dag
- Sammenskriving: ”når uttrykk eller grupper av ord blir skrevet i ett, uten mellomrom”; juletre, lammelår (Norsksidene, 2013)
Hvordan vet du om det skal skrives som ett eller flere ord? Dette kan du finne ut ved å lese sammensetningen høyt for deg selv. Hvis du uttaler sammensetningen som ett ord med trykk på det første leddet, skal det sammenskrives. Hvis du derimot uttaler det som to eller flere ord, og med likt trykk på hvert ledd, skal det særskrives. Test nå med ordene ovenfor!
Obs! Noen ord kan både skrives i ett og flere ord, men har da en viktig betydningsforskjell:
- Hun var alt for ham / Hun var altfor sen til timen
- Ballen spratt over hodet på keeperen / Han kunne overhodet ikke danse
Jeg vil anbefale alle å gå inn og følge ”Bilder i kampen mot særskrivingsfeil” på Facebook (https://www.facebook.com/ettord/). Her vil du tydelig se hvorfor det er viktig å ha kontroll på sær- og sammenskriving, og kanskje vil det også hjelpe deg å beherske nettopp dette.
Og eller å?
Ofte ser man setninger som ”jeg skal spise å se på TV” når det egentlig skulle ha stått ”jeg skal spise og se på TV”. En av grunnene til at mange blander disse to, er at de så å si uttales likt. Vi trenger derfor noen regler for å kunne skille dem.
Å er infinitivsmerket, noe som vil si at det skal settes foran verb som står i infinitiv (infinitiv vil si den ubøyde formen av verbet som, for eksempel, å løpe):
- Jeg liker å løpe
- Hun gikk for å løpe
Og er en konjunksjon (bindeord), som binder sammen ord og setninger. Hvis vi binder sammen flere infinitiver, skal vi også bruke og.
- Jeg kjøpte epler og pærer
- Han liker å synge og danse
- Mamma ble sittende og nynne
- Det er mange barn på skolen, og de voksne passer godt på.
Til tross for reglene ovenfor, er det ikke alltid like lett å vite hva man skal bruke. Ved tvil, bør du bruke fortidsprøven! Denne prøven går ut på at du forsøker å gjøre om hovedverbene i setningene til preteritum (preteritum er tiden hvor man kan sette i går foran: i går danset jeg). Hvis begge verbene må stå i preteritum, skal du bruke og, men hvis det siste må stå i infinitiv, skal du bruke å:
- Jeg vil trene… spise sunt -> Jeg trente og spiste sunt -> Jeg vil trene og spise sunt
- Sofia pleier... lese til eksamen på skolen -> Sofia pleide å lese til eksamen på skolen -> Sofia pleier å lese til eksamen på skolen
Vær eller hver?
Igjen har vi ord som er lette å blande sammen på grunn av lik uttale. Kort fortalt skriver vi vær hvis man snakker om regn, sol og snø, et stjernetegn eller en sauebukk. Vær henviser altså til et substantiv (et navn på noe som du kan sette en, ei eller et foran):
- Det var fint vær i dag
- Stjernetegnet mitt er væren
- Væren var stor
Hver derimot sier noe om substantivet:
- Jeg jobber hver dag
- Sjefen kjøpte én gave til hver ansatt
Da eller når?
Lille Per kommer hjem fra skolen og sier til mor: : Når vi spiste grøt på skolen i dag, sang læreren for oss! Her er det noe som ikke klinger bra, og vi må frem med verdens beste huskeregel!
- Den gang – da. Hver gang – når.
Regelen sier altså at vi skal bruke da når vi referer til én enkelt hendelse, mens vi bruker når hvis vi snakker om noe som skjer flere ganger. Vi hjelper Per til å gjøre det riktig:
- Da vi spiste grøt på skolen i dag, sang læreren for oss!
- Når jeg går til skolen, går jeg sammen med Ole.
Når brukes i tillegg når man snakker om fremtiden:
- Når jeg kommer hjem fra skolen, skal jeg spise middag.
Ennå eller enda?
Til slutt har vi et eksempel hvor det er mindre sannsynlighet for å tråkke feil, takket være delvis valgfrihet. Du kan altså bruke begge om du snakker om tid:
- Hun hadde ikke kommet ennå/enda.
Hvis du derimot snakker om grad, må du bruke enda:
- Sara ble enda sintere.
Håper du har lært noe nytt, eller i alle fall tørket støv av gammel kunnskap. Masse lykke til!
