Hva er et kortsvar?
Et kortsvar er en kort, strukturert og sammenhengende tekst som skal besvare en problemstilling. I norskfaget er problemstillingene som oftest knyttet til et eller flere tekstvedlegg, og det kan for eksempel være et bilde, et dikt, eller et utdrag fra en lengre tekst. Ofte kan oppgaven være å vise til noen sjangertrekk eller virkemidler i en tekst, og vise til hvilken funksjon de har i teksten. En annen variant kan være å knytte virkemidler opp mot temaet i vedlegget. Som regel er kravet for et kortsvar 250 ord, med pluss minus 10%, som vil si at du skal skrive mellom 225 og 275 ord. Det kan kanskje føles vanskelig å skrive et godt svar på en omfattende problemstilling på bare 250 ord, men det er viktig å lære seg da kortsvar er en obligatorisk del av skriftlig eksamen i både norsk sidemål og norsk bokmål.
Hvordan skrive kortsvar?
Nå som du vet litt mer om hva et kortsvar er, kan vi gå videre til å se nærmere på hvordan du skriver et kortsvar:
Steg 1: Forstå problemstillingen før du skriver kortsvaret
En god start når du skal skrive kortsvar, er å bruke tid på å forstå oppgaven. Ofte kan kanskje problemstillingen virke mer omfattende og vanskelig enn den egentlig er. Begynn med å lese spørsmålet nøye og identifisere hva som blir spurt om. La oss ta utgangspunkt i denne problemstillingen «Pek på noen virkemidler du finner i dette diktet, og hvilken funksjon har de?». Her bør du lese spørsmålet og spørre deg selv, hva lurer egentlig oppgaven på?
Det er også viktig å huske at oppgaven som regel har flere deler. I problemstillingen ser vi at det spørres om virkemidler, og deres funksjon i diktet. Derfor er det viktig at man husker å besvare begge delene av problemstillingen. Du bør sette opp de to punktene for deg selv, virkemidler og funksjon, og ta utgangspunkt i disse. Siden du bare har 250 ord å skrive på er det viktig at du har forstår hva oppgaven spør om så du ikke bruker opp ordene dine på unødvendig informasjon oppgaven ikke ber om.
Problemstillingen spør for eksempel ikke om å vise til sjangertrekk for dikt, eller litteraturhistorie, hvilket betyr at du ikke burde kaste bort noen av de 250 ordene på å skrive om dette. Samtidig må man også huske at et kortsvar ikke er en fullstendig analyse da du blir bedt om å peke på noen virkemidler. Du får vist mer kompetanse av å gå i dybden på det du synes er viktigst, istedenfor å nevne litt om alle.
Steg 2: Oppbygning av kortsvar
Før du går i gang med skrivingen kan det være lurt å sette opp en disposisjon, slik at du har en plan for teksten. Selv om teksten skal være kort, kan vi bruke oppbygningen til en vanlig artikkel: Innledning, hoveddel og avslutning. Vi kan rett og slett se på et kortsvar som en miniartikkel på 250 ord. Vi kan tenke på oppbygningen som en hamburger (se figur). På samme måte som at vi trenger ett brød i bunden og ett brød på toppen til å holde grønnsakene og kjøttet i midten, trenger vi en innledning før hoveddelen og en avslutning etter.
Eksempel på innledning i kortsvaret
Innledningen i et kortsvar skal være kort, gjerne 1-2 setninger for å spare ordene til hoveddelen. Her kan du kort presentere navn på teksten og forfatter. I tillegg skal du kort beskrive hva du skal gjøre i hoveddelen.
Eksempel på hoveddel i kortsvaret
I hoveddelen skal du besvare selve oppgaven, og da er det viktig at man har forstått oppgaven før man begynner skrivingen. Vi fortsetter med problemstillingen fra tidligere, og da kan du begynne med å peke på et virkemiddel du synes er viktig. Du skal også forklare funksjonen, eller effekten av virkemiddelet. Samtidig er det viktig å bruke eksempler fra vedlegget, for at leseren skal forstå hvilket virkemiddel du tenker på. En god huskeregel kan være å introdusere virkemiddelet, vise til eksempelet i virkemiddelet, og deretter funksjonen av virkemiddelet. Et eksempel kan være:
«I diktet brukes symboler som virkemiddel. Et eksempel kan være «Rannveig er en sol». Sol kan være et symbol for en som lyser opp rommet med personligheten sin. Symbolet gir leseren et inntrykk av at Rannveig er munter og glad».
En god avslutning i en kortsvarsoppgave
I avslutningen skal du kort oppsummere svaret ditt. Hvis vi igjen bruker problemstillingen vi har brukt tidligere, kan du ramse opp de viktigste virkemidlene som er brukt, og funksjonen deres. Det er derimot viktig at du ikke introduserer noe nytt i avslutningen som du ikke har nevnt i hoveddelen.
Steg 3: Bruk presist språk i kortsvaret
Det er viktig at du skriver med presist språk når du skriver kortsvar, fordi kortsvaret krever at du får sagt masse med få ord, at du bruker et godt fagspråk og besvarer problemstillingen. For å skrive presist er det viktig å ikke gå for mye inn på detaljer, eller kaste bort ord på unødvendig informasjon som oppgaven ikke ber om. I tillegg kan det være lurt å kutte ut unødvendige ord, som for eksempel: faktisk, egentlig, liksom, jo, på en måte. Dette er typiske «fyllord» som tar plass i teksten din uten at de har noen spesiell virkning. Presist språk er viktig for at du skal holde deg innenfor ordrammen.
