Økt lærelyst og mestring! Prøv en time gratis

Hvordan takle overgangen fra elev til student

Shutterstock 1077839504

Å gå fra å være elev til å bli student er en stor overgang og kan til tider være ganske forvirrende da ingen egentlig forteller deg hva som er forskjellig. Du må finne det ut selv, som egentlig oppsummerer hovedpoenget ganske godt: Den store forskjellen er at du selv må finne det ut. Her får du en liten advarsel om ting som du som student må finne ut av selv, som du kanskje ikke er vant til fra din tid som elev, og hvordan du kan takle dette best mulig.

1. Hva du skal studere og hva du vil fokusere på

Det er kanskje ganske opplagt at du selv velger hva du skal studere. Du søker selv. på en bachelorgrad, et årsstudium eller en integrert mastergrad, men som regel er du ikke ferdig med å velge der. Mange studier har ulike studieretninger og såkalte frie emner. Studieretningen peker mot et mer spesifikt fagfelt innenfor fagfeltet du studerer. En studieretning innenfor fysikk kan for eksempel være kjernefysikk. Frie emner er fag som du selv skal velge. Som regel er det en del krav til de emnene du selv velger for at du skal få en grad til slutt. Det er derfor viktig at man forholder seg til informasjonen man får om emnevalg av institusjonen man hører til.

2. Hvordan du skal lære deg pensum

Hvis du skal studere på et universitet, vil du kanskje bli overrasket når du først får se timeplanen din. Det som muligens vil forbløffe deg er hvor lite undervisning det legges opp til. Hvis du tar tre fag på 10 studiepoeng hver i løpet av et semester, som er ganske vanlig, vil du kanskje ha to forelesninger per emne, det vil si seks forelesninger i uken. Det er mye mindre undervisning enn du er vant til fra videregående skole! Men ta ikke gleden på forskudd. Det at det er mindre undervisning betyr ikke at du skal jobbe mindre enn før – snarere tvert imot! I mange emner er det i virkeligheten et større undervisningstilbud enn forelesningene, som for eksempel gruppe- eller seminarundervisning. Dette er undervisning i mindre grupper enn forelesningen og ofte med en lavere terskel for å stille spørsmål og be om hjelp. På universitetet er det et tydelig skille mellom passiv og aktiv læring. Forelesningene er hovedsakelig et passivt undervisningstilbud: Foreleseren går gjennom fagstoff og underbygger og motiverer pensumstoffet. Gruppeundervisningen og ditt eget arbeid utgjør den aktive læringen.

Det naturlige spørsmålet er da hvordan du organiserer din aktive læring. Husk at å studere svarer til en fulltidsjobb. Det vil si at du skal bruke rundt 40 timer i uken på å studere. Det vil si at når du trekker de timene du bruker i forelesningene fra 40, får du den tiden det forventes at du jobber med stoffet på egenhånd og på eget initiativ. Denne tiden må du selv finne ut hva du skal gjøre med, og det er ikke noe fasitsvar på hvordan man skal disponere denne tiden. Det eneste man kan si sikkert er at det er viktig at du reflekterer over hvordan du bruker denne tiden og sørger for at du bruker den på aktiviteter som du lærer av. Mange bruker tiden på å lese i pensumbøkene, ta notater, gå gjennom og utvide notater fra forelesningene og regne oppgaver.

Dersom du syns det er vanskelig å få tiden til å gå opp eller sliter med å forstå et fag kan du lese mer om privatundervisning og hvordan en mentor kan hjelpe deg her. 

3. Det praktiske rundt undervisningen

Dette er et punkt som sannsynligvis varierer en god del fra institusjon til institusjon, men de fleste vil nok oppleve at informasjonsflyten på et universitet eller en høyskole er ganske annerledes fra videregående skole. For det første har du ikke lenger én «klasseforstander» eller kontaktlærer som du som har ansvar for og kontroll på din klasse. Undervisningspersonellet som du først og fremst skal forholde deg til er foreleserne dine og de møter utrolig mange studenter i løpet av en dag og studenter fra mange forskjellige studier kommer til forelesningene deres. Derfor vil de i liten grad kjenne til detaljene rundt akkurat din timeplan og ditt studium. Du må derfor selv sørge for at du vet hvilke forelesninger du skal i, hvilke rom forelesningene blir holdt og hvor disse lokalene befinner seg i byen du studerer i.

4. Finne deg en kollokviegruppe

En kollokviegruppe er en gruppe med studenter som jobber fast sammen. Kollokviegrupper er først og fremst et initiativ studentene tar selv. En kollokviegruppe består typisk av 2-4 studenter som jobber godt sammen. Studentene samarbeider, utveksler erfaringer og kunnskap og fordeler lesing og oppgaveløsing for en felles gjennomgang av pensum. Å være med i en kollokviegruppe kan være til stor hjelp både for motivasjonen, innlæringen av stoffet og for å utveksle erfaringer og opplevelser med andre studenter. Om ikke annet hjelper en kollokviegruppe deg å huske at du ikke er den eneste som synes stoffet er vanskelig og omfattende.

Når man starter en kollokviegruppe er det viktig at man er bevisst på at man faktisk inngår i et faglig samarbeid. Det er viktig å ha et reflektert forhold til hvorvidt studentene i gruppen jobber godt sammen. Da er det viktig å huske at å jobbe godt sammen er ikke det samme som å være bestevenner. Det er også viktig at man imøtekommer og er i stand til å etterfølge avtalene man gjør innad i gruppen. For at deltagerne skal få mest mulig ut av kollokviene må gruppen fungere godt.

Det aller viktigste tipset er kanskje å ikke ta disse tipsene altfor seriøst. Det å studere er en individuell sak. Det er ingen fasit til hvordan man skal studere, og mange forskjellige studieteknikker og -vaner kan føre til god læring og gode resultater. Det viktigste en student gjør for egen læring er å ha et bevisst forhold til den.

          Alexander1

          Alexander Gjelsvik Ravnanger

          Mentor, MentorNorge

          Kom i gang her

          3 gode grunner til å velge MentorNorge

          Infograf prosenter new
          Infograf tall new 2
          Infograf soyler new

          Skal vi hjelpe dere også?


          Vi kontakter deg innen 24 timer - ingen forpliktelse!

          Merk: vi tar kun vare på dine opplysninger dersom du opprettes som kunde.

          Nordens største privatundervisningstilbyder

          MentorNorge er Norges største og eneste landsdekkende privatundervisningsbedrift. De siste årene har våre over 1000 mentorer (privatlærere) gjort en forskjell hos over 10.000 elever i hele Norge. Vi dekker hele landet, fysisk og over nett, og har helt sikkert også en mentor til dere. 

          Norway

          Åpningstider

          Mandag-torsdag

          9:00 - 20:00

          Fredag

          9:00 - 16:00

          Lørdag

          Stengt

          Søndag

          Stengt