Det ringer inn til første time, og foran ved tavla står mattelæreren klar. Temaet i dag er algebra og likninger. Du trekker på hetta di, og setter deg bakerst i hjørnet. Det er kanskje best å åpne boka, og late som om du i det minste prøver å henge med. Tanken om å spørre om hjelp streifer deg, men du slår den fort fra deg. Ingen andre i klassen rekker opp hånda for å spørre om hjelp, de kommer sikkert til å synes du er dum hvis du gjør det, tenker du. Minuttene snegler seg av gårde, og da timen nærmer seg over kommer læreren bort for å sjekke hvor mye du har gjort i løpet av den siste halvannen timen. «Ingenting nei, det er litt skuffende».
Hjemme igjen er det tid for middag. Etter maten er spist tar du opp mattebøkene. Læreren har gitt klassen lekser til neste tirsdag. Du skummer over oppgavene, men konkluderer ganske fort med at dette blir for vanskelig. For å ikke få anmerkning skribler du fort ned noen tilfeldige tall og bokstaver slik at det i det minste ser ut som om du har prøvd, og så legger du bøkene ned i sekken igjen. Så brukes resten av kvelden på Netflix, og timene går fort mot leggetid.
Neste tirsdag er det tid for matte igjen, og som før forrige mattetime så knyter det seg i magen idet du går av bussen og går mot klasserommet. Leksa er ikke ordentlig gjort, og er du veldig uheldig i dag så blir du en av de som må lese opp svaret på en av oppgavene høyt. Heldigvis blir du ikke spurt i løpet av timen, men da timen er slutt ber læreren om du kan bli med en tur ut på gangen. Samtalen starter forsiktig, men etter hvert blir så klart din manglende forståelse for matte tatt opp, og du skjønner at det er på tide å gjøre tiltak.
Hjemme igjen forteller du foreldrene dine om samtalen med læreren. De virker ikke helt fornøyde, men de har idé om hva som kan gjøres. En venn av familien har nylig startet med mentorundervisning, og er storfornøyd. Etter en samtale med en fagveileder, og noen timer venting er det nå klart. Du har fått tildelt en mentor, og kanskje du endelig skal få forståelsen for matte som har vært nærmest ikke-eksisterende.
Vekkerklokka ringer, det er tid for å stå opp og gjøre seg klar for skolen. Tanken på at det er matte i dag stresser deg ikke i det hele tatt. Før du går til bussen tar du på deg klærne som ble lagt fram i går kveld, og deretter spiser du litt frokost. På bussen ser det ut som om de andre fra klassen gruer seg til hva som er i vente.
Det ringer inn til første time, og foran ved tavla står mattelæreren klar. Temaet i dag er geometri. Akkurat det temaet du og mentoren gikk gjennom på undervisningstimen dere hadde i går ettermiddag! Med både oppgaveboka og kladdeboka der leksa så fint står oppført, er du klar for timen. Læreren spør en etter en om svaret på de ulike oppgavene som har vært i lekse, og det går helt knirkefritt når det er din egen tur til å lese opp svaret. Timen er snart over, og læreren tar en runde rundt for å sjekke om alle har gjort det de skal. «Nesten ferdig med alle oppgavene ja, det er ikke dårlig!»
Hjemme igjen er det tid for middag. Etter maten er spist tar du opp mattebøkene. Læreren har gitt klassen lekser til neste tirsdag. Du skummer over oppgavene, og ser at det meste ser overkommelig ut. Etter beste evne gjør du de fleste oppgavene, samtidig som du noterer ned de oppgavene som ble for utfordrende. Disse kan jobbes med sammen mentor neste undervisningstime dere har sammen, så skal nok disse gå bra også. Da du har fått gjort unna det du klarer, legger du ned bøkene i sekken igjen. Det er fortsatt noen få timer igjen til leggetid, og disse timene brukes på Netflix med god samvittighet.
Neste tirsdag er det tid for matte igjen, og som før forrige mattetime går du inn til timen med en god følelse. Leksa har blitt fullstendig gjort. Denne gangen også velger læreren å spørre deg om å lese opp et av svarene, og denne gangen også går det helt knirkefritt. Da timen er slutt ber læreren om du kan bli med en tur ut på gangen. Samtalen starter rett på sak. Læreren er imponert over dine prestasjoner de siste to ukene, og lurer på hva du har gjort for å få til dette. Og svaret du får frem er kort og enkelt; mentorundervisning.
