Slik lykkes du med særemne

Særemnet er kanskje den mest kjente og fryktede oppgaven på videregående skole. Er det én ting elever vet sikkert når de begynner på VGS, så er det at man møter den «store stygge ulven» ansikt til ansikt i begynnelsen av tredje klasse. Men hvorfor i all verden skal man gjøre denne overveldende oppgaven? Og ikke minst, hvordan skal man lykkes? Her kommer svarene på hvorfor du ikke trenger å grue deg og hvordan du kan komme deg igjennom med stor suksess.

Hva er et særemne? 

Et særemne er en større skriftlig oppgave med et selvvalgt tema. Oppgaven skiller seg fra andre oppgaver ved at den skal analysere eller drøfte en problemstilling. En problemstilling er et spørsmål som oppgaven skal finne ut av. Spørsmålet må stilles med et bestemt formål og på en presis måte, slik at det lar seg undersøke. Det må ikke ha et fasitsvar, men du lage problemstillingen selv.

Ved at du selv skal finne problemstilling, står du veldig fritt til å velge noe som du interesserer deg for. Det varierer noe fra skole til skole hvor fri du er til å velge materiale. Det er for eksempel noen skoler som krever at du velger nedskrevet litteratur. Likevel har du mye å velge mellom, så du klarer helt sikkert å finne noe du brenner for. Det er også viktig når du skal jobbe med en oppgave over lengre tid.

Tips: Trenger du litt ekstra hjelp med å skrive særemnet? Les mer privatundervisning fra MentorNorge her.

Hvorfor skal man skrive særemne?

Denne oppgaven er lagt til VG3, fordi det er siste året før man trolig skal ut i høyere utdanning. Der må man skrive mange oppgaver som tar utgangspunkt i problemstillinger, så særemnet er derfor ment som en forberedelse til videre studier. Skolen prøver derfor å mykne opp overgangen fra VGS til universitet eller høyskole, og dette er gull verdt for deg!

Les hvordan datteren til Alice fikk toppkarakter på særemnet med en mentor.

Hvordan skal man skrive særemnet?

Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan man skal skrive særemnet, men alle oppgaver må inneholde noen komponenter. Her kommer derfor en oversikt over disse, samt hva de må inneholde.

1. Forside

På forsiden skal du presentere problemstilling, skole, skoleår og hvem du er. Man kan gjerne legge ved et bilde som belyser valgt tema.

2. Innledning

Innledningen skal presentere tema og begrunnelse på hvorfor du har valgt temaet. Du skal også kort presentere materialet du har brukt og hvorfor du har valgt dette. Videre skal du presentere problemstillingen, samt hvordan du skal svare på denne.

3. Teori/begreper/materiale 

Hvis du i oppgaven har basert deg på en teoretisk modell eller bruker begreper som må forklares, skal dette presenteres etter innledning og før analysen/drøftingen. Du må også gi en presentasjon av materialet, slik at leseren får en kontekst. Hvis du for eksempel har valgt to romaner, skal du her skrive et kort handlingsreferat til hver av dem.

4. Analyse/drøfting

Dette er den viktigste delen av oppgaven, og det er denne du skal bruke mest tid og plass på. Her skal du drøfte eller analysere funnene dine. Det er viktig at du trekker ut de viktigste punktene som belyser problemstillingen. Husk at det er denne du skal svare på! Det er også viktig at du trekker ut eksempler fra materialet du har brukt.

Noe som er veldig viktig er at du presenterer funnene på en oversiktlig måte. Det vil si at hvert avsnitt kun diskuterer ett tema. Et eksempel på et avsnitt vil være å presentere påstanden, gi et eksempel fra materialet du har brukt og deretter forklare hvorfor dette eksempelet underbygger påstanden. Med andre ord: ett avsnitt – ett poeng.

Det er også viktig at du ikke gjenforteller handling her. Det har du allerede presentert tidligere i oppgaven. Her skal du kun diskutere funn!

5. Konklusjon

I konklusjonen skal du kort gjenfortelle hva du har gjort og hva du har funnet ut. Du skal ikke komme med noe nytt her! Konklusjonen skal være et speilbilde av innledningen.

6. Litteraturliste

Her skal du oppgi kildene du har brukt i oppgaven. Vær kritisk når du velger kilder og husk å oppgi kildene i alfabetisk rekkefølge etter forfatters etternavn.

7. Eventuelle vedlegg

Hvis du for eksempel har basert oppgaven på teoretisk modell, skal du legge ved denne som vedlegg helt til slutt.

Til slutt – en sjekkliste!

1. Inneholder oppgaven overnevnte komponenter?

2. Svarer oppgaven på problemstillingen?

3. Har jeg delt inn i gode avsnitt som tar for seg kun ett tema?

4. Har jeg brukt et godt språk? (Det vil si et språk som flyter, inneholder ikke rettskrivingsfeil og er variert. I Word kan du søke opp antall ganger du har brukt et ord. Bruk dette verktøyet!)

Hvis du kan svare JA på disse fire punktene, så er du klar til å levere. Hvis ikke kan en mentor hjelpe deg med særemne og annen oppgaveskriving i norskfaget. Du kan lese mer om lærerik privatundervisning i norsk her. 

Lykke til!