1. Tema
Det aller første du må bestemme deg for er tema; altså hva du tenker å skrive om. På grunnskole- og videregående nivå er tema ofte gitt i oppgaven. På høyere utdanning er oppgaven ofte mye mer udefinert. For mange er særemnet på videregående spesielt utfordrende, nettopp fordi oppgaven er så stor og selvvalgt. Når du har bestemt deg for tema, blir veien videre lettere, men vær forsiktig ved valg av tema. Det kan virke fristende å ta det første som faller deg inn, slik at du kan starte tidlig, men temaet er noe du vil jobbe med lenge – så velg noe du interesserer deg for!
2. Research
Når du har bestemt deg for tema, er det viktig å gjøre research. Jeg vil anbefale å gjøre dette før du lander på en problemstilling. Det er mye inspirasjon å finne i relevante tekster du finner. Det vil også bli mye lettere å finne en god problemstilling når du har et større kunnskapsomfang. Du kommer i gang litt senere, men selve skriveprosessen kommer til å bli enklere og raskere.
Ekstra tips: Bruk klistrelapper i ulike farger for å markere ulike temaer i bøkene du leser. Slik kan du komme tilbake til informasjonen du trenger mye raskere. Gule lapper kan for eksempel markere statistikker, mens rosa kan markere teori, sitater, forskning, eller annet du trenger å finne tilbake til senere.
3. Problemstilling / vinkel
Når har du lest deg opp og kan mye om temaet du har valgt, er det på tide å finne en god problemstilling/vinkling på oppgaven din. Det er her du skal snevre inn oppgaven, slik at du kan skrive presist og godt om akkurat det du har valgt deg ut. Det er bedre å gå i dybden på én vinkling enn å skrive bredt om alt. Dersom temaet ditt for eksempel er Vikingtiden, må du bestemme deg for om du vil skrive om «sammenhengen mellom norrøn mytologi og samfunn» eller «vikingtidens rettssystem». Merk at norske problemstillinger ofte er spørsmål, i motsetning til engelsk hvor det oftere er en påstand:
Norsk: «På hvilken måte var norrøn mytologi og samfunn knyttet sammen?»
Engelsk: ‘The connection between Norse mythology and society.’
Pass på at du lager en god problemstilling. Problemstillingen skal være presis, spesifikk og mulig å utdype. Ja/nei-spørsmål er dårlige problemstillinger, fordi de enkelt kan besvares med ett ord. Gode problemstillinger skal ha mer nyanserte svar, slik at du virkelig kan utforske og drøfte alle elementene i oppgaven din. For problemstillingen din er nettopp det; noe du ønsker å finne svar på.
4. Introduksjon
Introduksjonen er stedet hvor du presenterer idéene dine. Den skal ikke inneholde argumenter – spar dette til hoveddelen – men en kort introduksjon av tema, problemstilling og hvorfor du ønsker å skrive om nettopp dette. Dersom stiloppgaven din for eksempel er en sammenligningsoppgave mellom to litterære verk, kan det i tillegg være smart å skrive en kort introduksjon (ikke gjenfortelling!) av verkene. Vær presis og tydelig, slik at introduksjonen ikke tar for mye plass. Det er hoveddelen som er viktigst – introduksjonen skal bare vise veien.
5. Temasetninger
Ved vanlig tekstoppbygging i et avsnitt skal du ha temasetning først, etterfulgt av kommentarsetninger, og til slutt en avsluttende setning. En stil behøver ikke nødvendigvis å følge denne strukturen, men dersom det er vanskelig å holde en rød tråd i teksten din, og beholde en god struktur, kan en slik oppbygging være en enkel måte å få orden i teksten på.
En temasetning skal introdusere hovedidéen bak avsnittet. Et eksempel på en temasetning kan derfor være ‘Romanen tar i bruk flere vesentlige virkemidler typiske for modernismen.’ Resten av avsnittet burde derfor brukes til å forklare denne idéen, kommentere, gi eksempler, osv. En av de vanligste feilene å gjøre i en stil er nettopp og snakke seg bort fra temaet i avsnittet, og dermed miste den røde tråden. Dersom du har temasetningene klare fra begynnelsen, vil du alltid ha noe å se tilbake på for å sjekke at du er på riktig spor.
Hvis du ikke ønsker å bruke temasetninger kan det allikevel være smart å ha en plan for hvert avsnitt eller del i teksten. Underoverskrifter, tankekart eller en nedskreven liste er andre måter å planlegge teksten på. Finn en metode som gjør at du føler at du har oversikt. Husk at hvert tema du tar opp burde bidra til å svare på problemstillingen din!
6. Konklusjon
Når du er ferdig med argumentasjonen er det på tide å konkludere. Her får du igjen for alt forarbeidet, nettopp fordi du allerede har alle hovedtemaene dine skrevet ned. Konklusjonen er en oppsummering av teksten, men viktigere; et svar på problemstillingen din. Før du skriver konklusjonen bør du derfor gå tilbake til introduksjonen og se på hva formålet med teksten egentlig var. All argumentasjon du har tatt for deg hittil har bidratt til å svare på deler av spørsmålet ditt. I konklusjonen skal du sette sammen disse delene, slik at du kan svare på helheten av spørsmålet. Det er derfor helt essensielt at du har fulgt den røde tråden gjennom teksten til et konkret svar, og ikke har glemt problemstillingen din. Husk at konklusjonen aldri skal inneholde ny informasjon eller argumentasjon! Den skal kun ta opp tidligere temaer.
7. Lese gjennom
Det kjedeligste, men kanskje viktigste: du må lese gjennom hele teksten til slutt. Et tips er å gjøre om teksten til en rar font; f. eks. Comic Sans. Det kan gjøre det lettere å få øye på småfeil du ellers hadde lest deg blind på. Du kan også skrive ut teksten og markere for hånd underveis mens du leser. Hvis mulig burde du få en venn eller en i familien til å lese gjennom. De oppdager lettere feil enn deg – du vet jo allerede hva som burde stå, så hjernen din er ikke like oppmerksom.
Helt til slutt bør du tenke på at det er viktig å ha en god plan selv før du begynner med oppgaven. Det kan hjelpe deg godt på vei til en god oppgave, og gjør jobben lettere underveis. Håpet er at du ved hjelp av denne sjekklisten lettere kan komme i gang og strukturere oppgaven din, men alt avhenger fremdeles av hvor mye arbeid du velger å legge i oppgaven.
Stå på! Dette klarer du!
