Mange anser faget historie som et «puggefag». Dette innebærer en antakelse om at for å bli god i historie så er det nok å lese seg opp og huske hva som skjedde i fortiden. Men historiefaget er mer enn bare fakta om fortiden og det er derfor ikke nok å bare ha historiekunnskap, man må også ha historiebevissthet. Dette innebærer blant annet at man forstår sammenhenger mellom ulike tidsepoker, at man har innsikt i sentrale begivenheter og utviklingslinjer i historien, og at man har evne til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. I historiefaget er det ikke nok med spørreordene når, hvor, hva og hvordan, vi må også inkluderer spørreordene hvem, hvorfor og hvilke.
Å lese historie
Å lese gjennom et kapittel bare for å ha lest det er ofte en lite effektiv strategi og man husker ofte ikke så mye etterpå. Grunnen til dette er at vi ofte fysisk leser kapittelet, øynene glir over alle ordene, men ofte er vi ikke 100% mentalt til stede. Jeg anbefaler derfor at man arbeider med stoffet samtidig som man leser det og at man har et konkret formål med lesingen. Nedenfor vil du finne et par eksempler på hvordan dette kan utføres.
Finn essensen
Leser du et kapittel for første gang kan et godt formål være å trekke ut essensen. Fremgangsmåten er at du leser et avsnitt av gangen og at du for hvert avsnitt skriver én setning som oppsummerer det viktigste i dette avsnittet. Det er viktig at du bruker dine egne ord i formuleringen fordi da sikrer du deg at du virkelig har forstått innholdet og ikke bare kopierer det. Når du har gått gjennom hele kapittelet sitter du igjen med stoffets essens, det vil si den viktigste informasjonen.
Historie er et fag fullt av detaljer og informasjon. Denne strategien hjelper deg derfor å navigere i denne jungelen for å komme frem til det mest sentrale innholdet i hvert kapittel. Når du arbeider på denne måten tvinger du deg selv til å være mentalt tilstede når du leser samtidig som du vurderer innholdet. Dermed mottar du ikke informasjonen passivt, men derimot arbeider du aktivt med stoffet. Dette vil hjelpe deg å huske informasjonen bedre samtidig som det gir deg bedre forståelse for innholdet. Ved å bruke denne strategien vil du også få en god oversikt over når, hvor, hva og hvordan noe hendte i fortiden.
Identifiser nøkkelaspekter
Hvis du ønsker å dykke dypere ned i historien og svare på spørsmålene hvem, hvorfor og hvilke kan et godt formål for lesingen være å identifisere nøkkelaspekter. Ved å bruke denne strategien vil du bevisst søke etter ett eller flere nøkkelaspekter ved den historiske perioden du leser om. Eksempler på viktige nøkkelaspekter i faget historie er årsaker, virkninger, hovedaktører, og kontinuitet og endring. Hovedaktører i historien er dem som påvirker en historisk situasjon eller hendelse i stor grad gjennom deres handlinger og holdninger. Dette kan være både enkeltindivider, grupper og land.
Steg 1
Du leser gjennom kapittelet og søker etter de valgte nøkkelaspektene. Når du identifiserer dem er det viktig at du noter dem ned og setter dem inn i en systematisk oversikt. La de ulike nøkkelaspektene stå separert som ulike kategorier. Du kan systematisere informasjonen på mange ulike måter. Det viktigste er at du finner en metode du liker som er enkel og oversiktlig. Du kan for eksempel lage ulike tabeller eller tegne tankekart.
Tips 1: De første gangene du bruker denne metoden kan det være lurt å velge ut ett eller to nøkkelaspekter du vil identifisere slik at det ikke blir forvirrende og uoversiktlig. Etter hvert som du blir vant til strategien kan du se etter flere nøkkelaspekter samtidig. Dette valget bør også tilpasses kapittelet du jobber med og tiden du har til rådighet.
Tips 2: Denne strategien kan høres tidkrevende ut, men den trenger ikke å være det. Husk at du ikke skal lese hele kapitlet nøye slik som i finn essensen, men derimot skumlese og aktivt lete etter relevant informasjon. Det er kun denne informasjonen som skal leses med større nøyaktighet.
Steg 2
Nå som du har en oversikt over de ulike nøkkelaspektene kan du gå videre til steg 2 i denne strategien. Nå handler det om å dykke dypere i kategoriene, se sammenhenger mellom dem og konstruere et bilde over den store helheten.
Finn frem alle tabellene eller tankekartene og for hvert nøkkelaspekt du har notert spør du spørsmålet hvorfor? Har du for eksempel et tankekart over årsaker til 2.verdenskrig og en av årsakene du har funnet er Versaillestraktaten kan du skrive noen stikkord om hvorfor dette var en årsak til 2.verdenskrig. Hva endrer seg under 2.verdenskrig og hva er konstant gjennom hele krigen? Hvorfor? Osv. Gå gjerne tilbake for å lese litt i boka ved behov.
Når du har noen stikkord for hvert punkt i alle kategoriene som forklarer hvorfor de hører hjemme i tabellen kan du begynne å studere sammenhengene mellom kategoriene. Er det noen sammenheng mellom årsakene og konsekvensene? På hvilken måte henger endring og kontinuitet sammen med hvem som var hovedaktører? Osv. Du trenger ikke nødvendigvis å notere ned svarene på dette. Det som er viktig er at du reflekterer rundt sammenhengene og slik bedrer din forståelse for historiens gang. Det kan likevel være nyttig å bruke noen fargekoder eller piler for å markere sammenhenger.
Vær strategisk
Historie er ikke et puggefag og det blir mye mer spennende når man dykker dypere i havet av informasjon. Å bruke strategisk lesing i historie gjør faget mer oversiktlig, forståelig og fascinerende. Jeg anbefaler at man ved første lesning av et kapittel bruker strategien finn essensen som tillater deg å arbeide aktivt med stoffet og lage en fin oversikt over hovedinnholdet. Deretter kan man lese gjennom kapittelet én eller flere ganger til ved å bruke strategien identifiser nøkkelaspekter. Da vil du ha en god oversikt over de viktigste kategoriene og sammenhengen mellom dem. Gjør du dette med alle kapitlene i boka vil du etter hvert også se et historisk mønster på tvers av kapitlene og da vil du virkelig kunne se det store bildet!
Disse strategiene kan med fordel brukes sammen med tipsene om bruk av geografi i historie som du finner i mitt forrige blogginnlegg Få historien ned på kartet som ble publisert i januar. Jeg håper disse tipsene vil øke både dine historiekunnskaper og din historiebevissthet, og ikke minst din læringsglede i historie!
Lykke til!
