Spill og læring er ikke et nytt forskningstema, det har blitt grundig forsket på og satt opp mot pedagogikken i langt over et tiår, og det viser seg at dataspill ikke kun er et irritasjonsmoment for foreldre, eller hjernedød underholdning for unge. Dataspill er for eksempel utmerket til å trene opp ferdigheter slik som hukommelse og spesielt språk; man blir rett og slett flinkere i engelsk. Så hva er det egentlig som skjer mens man slapper av med et spill på kveldstid?
For det første er fremmedspråk – spesielt engelsk – veldig prominent i videospill. Det er svært få spill som lages på, eller oversettes til, norsk. Det gjør at man blir tvunget til å lese eller høre mye engelsk– og man må også forstå for å komme seg videre i spillet. Innhenting av informasjon på engelsk skjer derfor konstant gjennom spill – uten at man nødvendigvis er klar over det.
Aktiv læring
Det er allikevel mye som gjør spilling til en mer effektiv læringsmetode enn for eksempel å lese en engelsk bok eller se på en engelsk film. Læring kan deles inn i to kategorier; aktiv og passiv læring. Passiv læring skjer når man for eksempel ser på en film: man deltar ikke aktivt i prosessen selv, men lytter til engelsk. Slik læring er viktig, men allikevel ikke like effektiv som aktiv læring, altså når en selv deltar i prosessen. Online multiplayer-spill – spill som spilles over nettet sammen med andre spillere – tvinger personen til å aktivt bruke språket selv for å gi beskjeder eller for å snakke løst med andre spillere. Det er ikke lenger nok å passivt innhente informasjon, man må også reagere og respondere.
Via dataspill får unge også kontakt med andre spillere, gjerne fra andre land. Denne type globalisering gjør at kontakt mellom venner i stigende grad blir holdt på engelsk, ettersom engelsk blir det brobyggende språket, eller lingua franca. Interessen for språket øker i tillegg når det blir sett på som nyttig og interessant. Når språket blir avgjørende for å nyte underholdningen eller holde kontakt med venner, økes også motivasjonen for å lære. Ungdommen forstår nytteverdien av språket, og hvorfor det er positivt å kunne det.
Medietilsynet anslo at 96% av norske gutter og 76% av norske jenter i aldersgruppen 15-16* år spilte dataspill i 2016, og det er ingen grunn til å tro at dette tallet har, eller vil, synke. Dette, sammen med annen eksponering av språket, kan være en ledende grunn til at unge i dag viser mye sterkere engelskkunnskaper enn tidligere generasjoner.
* Antatt aldersgruppe – artikkelen er litt upresis.
Autentisk språk
Videospill har også en annen fordel skolen ofte ikke har – videospill bruker et autentisk språk. Et autentisk språk vil si at engelsken i spill blir brukt slik det er naturlig for personer med engelsk som førstespråk å bruke det. Lærebøker, spesielt på lavere klassetrinn, mangler ofte denne egenskapen, der de fokuserer på hva engelske ord og uttrykk er, men ikke hvordan disse blir brukt til vanlig. Det samme kan sies om bøker skrevet av personer med engelsk som førstespråk, spill laget på engelsk av personer med engelsk som førstespråk, eller naturlig kommunikasjon med personer fra andre land via nettet. En slik autentisk forståelse av språket kan sies å være enda viktigere enn selv en grammatisk forståelse av språket.
Nordmenn har for eksempel en god autentisk forståelse av det norske språk og språkbruk, men de færreste er helt stø på de konkrete grammatiske reglene – vi hører hva som er riktig og galt, men kan ikke alltid forklare hvorfor. Allikevel kan vi sies å kommunisere utmerket godt. Forskning viser i tillegg at ungdom som spiller dataspill tilegner seg et større engelsk ordforråd – de lærer seg ord som de strengt tatt ikke behøver for tydelig kommunikasjon, men som hjelper på flytende, autentisk kommunikasjon.
Utforsker nye muligheter
Nyere forskning viser en økende tendens til at elever som spiller dataspill ofte gjør det mye bedre i engelskundervisningen enn andre elever. Faktisk viser et betydelig antall elever et høyere lesenivå i engelsk enn på norsk – selv der elevene har norsk som førstespråk. Lisbeth M. Brevik, som er førsteamanuensis i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, konkluderer med at en undersøkelse av dataspill og lesetester på begge språk «kan tyde på at dataspilling på fritiden også har positiv påvirkning på skoleprestasjoner.»
Mange skoler har også begynt å ta i bruk interaktive spill i undervisningen, og til og med begynt å utforske muligheten for VR (Virtual Reality)-bruk i skolen. Dette skal hjelpe elevene med å aktivt ta del i egen læring, på en helt annen måte enn tidligere. Skolen har tidligere lenge unngått å involvere seg i spillingen ungdommen gjør på fritiden, men med økende mengder forskning som viser de positive pedagogiske og læringsfremmende aspektene ved spill, virker det som om tiden er overmoden for å bruke disse nye ressursene for å oppnå mest mulig effektiv læring.
Dataspill kan være en utmerket ressurs for generell læring – ikke kun i engelsk. Så lenge spillingen ikke går utover gjøremål, plikter, lekser og lignende er det mye som kan oppnås ved å lene seg tilbake og nyte et morsomt spill i en time eller to – kanskje til og med mer enn man skulle tro. For spilling er ikke lenger bare lek og moro – det er seriøs læring.
