1. Planlegg
Med mindre du har lyst til å finne på data og komme til uklare og gale konklusjoner, gjelder det å planlegge rapporten din. Ha en skisse klar før du gjør forsøket. Hva går forsøket ut på og hvilke data trenger du for å kunne forklare forsøket i etterkant? Hva ønsker du å finne ut, hva ønsker du å vektlegge og hvordan skal du finne det ut? Her er det viktig med gode notater, slik at dataene blir riktige. Skriv tydelig og oversiktlig, og sørg for å skrive ned alt du kan komme til å trenge av data senere.
2. Skriv en god teoridel
Innledningsvis kreves det ofte en teoridel i rapporten. Denne legger grunnlaget for om du klarer å gjøre deg forstått ovenfor leseren. Hvor lang og grundig denne delen skal være varierer fra rapport til rapport, men hovedpoenget vil være det samme – få frem faktaene du trenger for å presentere forsøket. Hvor dypt du skal gå i stoffet og hvor avanserte forklaringene er, burde matche nivået på faget. Det er sjeldent nødvendig å prøve og vise at du kan mye mer enn det pensum tilsier. Detaljer kan absolutt tas med, men bare om de er relevante for akkurat dette forsøket. Forklar hovedprosessene du skal se på i forsøket, og forklar dette på en måte som gjør det enkelt å vise tilbake til senere.
3. Forklar alle resultatene dine
All data må forklares og knyttes til teoridelen. Det trengs da forklarende tekst ved siden av grafer og tabeller, og titler og enheter på grafene selv. Leseren har ikke lyst til å måtte bla frem og tilbake, og prøve å tolke hva du mener og hvilke grafer som hører sammen. Bruk funksjonen «Bryt tekst» også «Tett» i Word for å få bilder og tekst ved siden av hverandre, eller nummerer bilder og tilhørende tekster.
4. Hold det objektivt
For et mer formelt og profesjonelt språk burde man unngå å bruke pronomenene «jeg» og «vi». Skriv for eksempel «vann tilsettes» eller «vann ble tilsatt» i fremgangsmåten fremfor «vi tilsatte vann». Dette er ikke et krav, men det vil gjøre at rapporten fremstår som mer profesjonell.
5. La resultater og diskusjon være den største delen av rapporten
Du skriver rapport for å få frem hva du gjorde og hva du fant ut. I resultatene og diskusjonen skal dette komme frem. Presenter dataen på en god og forklarende måte, og diskuter funnene. Støttet forsøket opp om hypotesen? Hvorfor eller hvorfor ikke? Start avsnittene med en temasetning, og bygg oppunder denne med kommentarsetninger der du trekker frem dine egne resultater og teori fra teoridelen. Beskriv mulige feilkilder, hvorfor de var der og forslag til hvordan de kunne vært unngått.
Tenk gjennom:
- Hvor nøyaktige klarte dere å få målingene?
- Var det noe som endret seg mellom hver måling som kan føre til et usikkert resultat?
- Var utstyret riktig i forhold til oppskriften, og var det rent før dere begynte?
Både små og store ting som kan ha vært med på å påvirke resultatet kan kommenteres i diskusjonsdelen. En god rapport viser ikke nødvendigvis resultater som stemmer hundre prosent med teorien. Det viktigste er at du viser hvorfor resultatene dine ble akkurat som de ble.
6. Les andres rapporter
Be om å lese over en venns rapport, eller be læreren om eksempelrapporter fra tidligere. Uansett om du er ny i rapportskriving generelt, eller bare ny innenfor et spesielt fag eller tema, vil andres rapporter kunne være til hjelp. Tips til oppsett, fine formuleringer og gode setningsstartere er blant de tingene man kan finne inspirasjon til hos andre.
God struktur, både i forsøket og i rapporten, gir en oversiktlig rapport. Sett av tid både på forhånd og i etterkant, og ta rapportskrivingen seriøst. Du kan lære mye av forsøk og rapporter dersom det gjøres på en ordentlig måte. Med litt trening blir både enkelt og interessant. Følger du disse tipsene, vil du oppnå en mye bedre gjennomføring og sitte igjen med en god rapport.
