Slik håndterer vi COVID-19-situasjonen ved hjemmeundervisning Les mer her

Hva er programmering?

Shutterstock 1142996930

Datamaskiner spiller en stadig mer sentral rolle i livene våre, både i privatlivet og arbeidslivet. Skolevesenet forsøker nå å komme denne utviklingen i møte ved å innføre programmering i skolen som en del av den kommende fagfornyelsen. Men hva er egentlig programmering, hva kan det brukes til og hvorfor skal det bli en del av matematikkfaget? 

Programmering er rett og slett å skrive programmer. Et program er en samling med instruksjoner, ofte kalt statements, til en datamaskin. Slike programmer kan gjøre mye forskjellig. Det kan for eksempel være spill, programmer som gjør matematiske beregninger eller programmer som lagrer informasjon om noe. Man kan også skrive programmer som innhenter og behandler informasjon fra gitte kilder, noe som gjør at programmering er et viktig verktøy i statistikk og dataanalyse.

Siden programmer skal fortelle en datamaskin hva den skal gjøre, må det være skrevet på et språk som datamaskinen forstår. Et slikt språk kalles et programmeringsspråk, og det finnes mange forskjellige slike språk tilpasset ulike formål. Selv om det finnes mange forskjellige programmeringsspråk, snakker datamaskinen egentlig bare ett språk. Dette kalles maskinkode og er helt forskjellig fra det vi vanligvis mener når vi sier «språk» i dagligtalen. Et programmeringsspråk en mellomting mellom menneskelig språk og maskinkode, som datamaskinen kan «oversette» ved hjelp av en såkalt kompilator. Grunnen til at man ikke så ofte skriver programmene i ren maskinkode er at dette er krevende og tar lang tid å lære seg. Det er derfor mer hensiktsmessig for bruk å ha forskjellige programmeringsspråk. Disse språkene kan være designet for å tjene ulike formål, og man deler dem gjerne opp etter hvor mye de skiller seg fra maskinkode. Programmeringsspråk som ligner mye på maskinkoden og lite på menneskelig språk, kalles gjerne lavnivåspråk, mens et programmeringsspråk som ligner mest på menneskelig språk (typisk engelsk), kalles et høynivåspråk. Når programmering skal inn i skolen vil det først og fremst bli undervist i høynivåspråk, eksempelvis Python og Java.

Hva kan programmering brukes til?

Som nevnt kan programmering brukes til veldig mye forskjellig. Det er bare å åpne mobilen eller datamaskinen for å se eksempler på hva programmering kan brukes til. Alle apper, spill, bilde- og tekstredigeringsverktøy du har brukt er eksempler på programmer. Slike programmer er gjerne veldig store og skrevet over flere år av mange drevne programmerere. Programmering kan også brukes på mindre skala for å løse matematiske problemer, simulere situasjoner man ønsker å finne ut mer om eller lagre og behandle informasjon på hensiktsmessig måte.

Programmering på skolen

Når programmering nå kommer inn i skolen, blir det først og fremst innført som en del av matematikkfaget. Dette er vel å merke ikke fordi programmering er en undergren av matematikk. Snarere er programmering en del av en helt egen fagdisiplin som ofte kalles informatikk. Programmering blir innført i matematikkfagene fordi programmering brukes veldig mye i matematiske fag i dag. Programmering gjør det mulig for matematikere å gjennomføre store beregninger veldig fort, og de trenger derfor kunnskap om hvordan man kan skrive programmer for å anvende dette på en hensiktsmessig måte i fagfeltet sitt. Utdanningsdirektoratet mener også at et viktig fellestrekk mellom matematikk og programmering er algoritmisk tenkning. En algoritme er en oppskrift på å løse et problem, og algoritmisk tenkning handler altså om å utvikle metoder for å løse problemer. Utdanningsdirektoratet legger vekt på at dette kommer til å bli en mer sentral del av matematikkfaget i fremtiden. De mener at ved å se programmering og matematikk i forening vil elevene utvikle sine evner til slik algoritmisk tenkning og problemløsing.

Kort forklart handler programmering altså om å fortelle en datamaskin hvordan den skal løse et problem og for å programmere må man beherske et programmeringsspråk. Kunnskap om programmering og bruk av digitale verktøy vil trolig spille en viktig rolle i morgendagens arbeidsmarked, og innføringen av dette i skolen er en anerkjennelse av dette.

Kilde

Utdanningsdirektoratets kjerneelementgruppe for matematikk. 21.01.2017. Kjerneelementer i matematikk, men hvorfor programmering? Udirbloggen. URL: https://udirbloggen.no/kjerneelementer-i-matematikk-men-hvorfor-programmering/

Alexander1

Alexander Gjelsvik Ravnanger

Mentor, MentorNorge

Kom i gang her

3 gode grunner til å velge MentorNorge

Infograf prosenter new
Infograf tall new 2
Infograf soyler new

Skal vi hjelpe dere også?


Vi kontakter deg innen 24 timer - ingen forpliktelse!

Merk: vi tar kun vare på dine opplysninger dersom du opprettes som kunde.

Nordens største privatundervisningstilbyder

MentorNorge er Norges største og eneste landsdekkende privatundervisningsbedrift. De siste årene har våre over 1000 mentorer (privatlærere) gjort en forskjell hos over 10.000 elever i hele Norge. Vi dekker hele landet, fysisk og over nett, og har helt sikkert også en mentor til dere. 

Norway

Åpningstider

Mandag-torsdag

9:00 - 20:00

Fredag

9:00 - 16:00

Lørdag

10:00 - 15:00

Søndag

Stengt