Tyske substantiv - de tre kjønnene
Substantiver er kanskje noen av de viktigste ordklassene i tysk grammatikk. Hvert substantiv har et kjønn (maskulin, feminin eller nøytral), og dette påvirker artikkelen som skal brukes. For eksempel når vi snakker om bord på tysk, er det klassifisert som et maskulint substantiv, og dermed bruker vi artikkelen «der Tisch». På den andre siden, når det gjelder jakke, et feminint substantiv, bruker vi artikkelen «die Jacke». Et nøytralt substantiv som hus, får artikkelen «das Haus». Her ser vi hvordan hvert substantiv har et eget kjønn, og dette grunnleggende elementet er nøkkelen til å bygge korrekte setninger på tysk.
Det er viktig å merke seg at alle substantiv på tysk skrives med stor bokstav, uavhengig om substantivet står først i setningen eller midt i.
Eksempel: Nina spielt mit der Katze. (=Nina leker med katten).
Regler for substantivenes kjønn på tysk
Å vite kjønnet til substantivet er ikke alltid enkelt. Dessverre er det slik at du rett og slett må pugge de fleste tilhørende kjønn og substantiv. Heldigvis er det enkelte regler som du kan følge for å lettere huske kjønnet til de ulike substantivene.
- Kjønnsord bruker som regel logisk grammatisk kjønn
Det betyr at for eksempel mann, far og sønn er maskulinum, hankjønnsord. Mens mor og kone er femininum, hunkjønnsord.
Eksempel: «der Vater», «die Frau», «das Kind».
Unntaket her er «jenta» som på tysket er et intetkjønnsord, «das Mädchen». Grunnen til dette er at «das Mädchen» slutter på -chen som alltid er intetkjønn.
- Substantiv som ender på -ich, -el, -ling og -s, er alltid hankjønn
Fremmedord som ender på -ant, -ast, -eur/ör, -ier, -ismus, -ist og -or, er også alltid hankjønn.
Eksempel: «der Humanist», «der Frühling», «der Löffel» osv
- De fleste substantiv som ender på -e er hunkjønnsord
Eksempel: «die Jacke» og «die Hilfe»
Merk at ikke alle substantiv som ender på -e er hunkjønn, som f.eks. «der Junge» og «der Name».
- Substantiv som ender på -schaft, -heit, -keit, -ung, -ei og -in er alltid hunkjønnsord
Eksempel: «die Mannschaft» og «die Gesundheit»
- Substantiv som ender på -chen, -lein og -tum er som regel intetkjønnsord
Eksempel: «das Brötchen» og «das Eigentum»
Merk her at det finnes visse unntak med substantiv som ender på -tum, blant annet «der Reichtum».
Hvordan brukes kasus i tysk?
Når man lærer seg tysk kan kasus oppleves som utfordrende, fordi vi ikke har denne grammatiske kategorien i norsk. I tysk grammatikk refererer kasus til hvordan substantivene endrer seg på grunn av hvilken funksjon de har i setningen. Kasus gir informasjon om substantivets rolle i setningen, og vil derfor være mulig å avgjøre ved å analysere setningen. Det tyske språket har fire kasus: nominativ, akkusativ, genitiv og dativ.
De fire kausene enkelt forklart:
Nominativ: Brukes for subjektet i en setning.
Eksempel: «Der Hund (nominativ) spielt.» (=hunden leker.)
Akkusativ: Brukes for direkte objekt i en setning.
Eksempel: «Ich sehe das Mädchen (akkusativ).» (=jeg ser jenta.)
Dativ: Brukes for indirekte objekt eller mottaker av handlingen.
Eksempel: «Ich gebe dem Kind (dativ) ein Buch.» (=jeg gir barnet en bok.)
Genitiv: Brukes for å indikere tilhørighet eller forhold.
Eksempel: «Das Auto meines Vaters (genitiv) ist blau.» (=min fars bil er blå.)
Tyske verb
Verb spiller en sentral del i reglene og grammatikken i tysk. For å få en god forståelse av tysken er det vesentlig å få kontroll på endringene som skjer i verbene som følge av ulik person, tid og modus:
Person:
Verbet endrer seg avhengig av personen som utfører handlingen. For eksempel, «Ich spreche» (=jeg snakker) og «Du sprichst» (=du snakker) viser endringer i første og andre person.
Tid:
Verbene i tysk har variasjoner for nåtid, fortid og fremtid. «Ich spiele» (=jeg spiller) er nåtid, mens «Ich spielte» (=jeg spilte) representerer fortid, såkalt preteritum. Fremtiden indikeres ved å legge til hjelpeverbet «werden», for eksempel «Ich werde spielen»(=jeg vil spille).
Modus:
Verbene uttrykker modus, som kan være indikativ (uttrykker en faktisk hendelse), konjunktiv (uttrykker noe tenkelig i fremtiden eller ønske) eller imperativ (uttrykker en oppfordring eller befaling). Eksempelvis, «Ich spiele» (indikativ), «Ich würde spielen» (konjunktiv, =jeg ville spille), og «Spiel!» (imperativ, =spill!).
"Zu sein" og "zu haben" - De to viktigste verbene
De to mest brukte verbene på tysk er «zu sein» og «zu haben», som henholdsvis betyr «å være» og «å ha». Legg merke til hvordan verbene endrer seg avhengig av pronomenet.
Bøying av «zu sein»:
Ich bin
Du bist
Er, sie, es ist
Wir sind
Ihr seid
sie/Sie sind
Bøying av «zu haben»:
Ich habe
Du hast
Er, sie, es hat
Wir haben
Ihr habt
sie/Sie haben
Tyske akkusativ- og dativpreposisjoner
Preposisjoner er ord som står sammen med pronomen eller et substantiv. Vi skiller mellom preposisjoner som styrer akkusativ og dativ, og som dermed påvirker substantivets kasus eller pronomenet.
Akkusativpreposisjoner:
Durch (=gjennom)
Eksempelsetning: Ich gehe durch die Tür. (=Jeg går gjennom døren.)
Für (til, for)
Eksempelsetning: Sie hat ein Geschenk für dich. (=Hun har en gave til deg.)
Gegen (mot)
Eksempelsetning: Eva spielt gegen Hans. (=Eva spiller mot Hans.)
Ohne (uten)
Eksempelsetning: Das Essen schmeckt nicht gut ohne Salz. (=Maten smaker ikke godt uten salt.)
Um (rundt, om, omkring)
Eksempelsetning: Wir gehen um die Schule (=Vi går rundt skolen.)
Dativpreposisjoner:
Aus (=fra, av, ut av)
Eksempelsetning: Ich komme aus Norwegen. (=jeg kommer fra Norge.)
Bei (=hos, ved)
Eksempelsetning: Sie wohnt bei ihn. (=hun bor ved ham.)
Mit (=med)
Eksempelsetning: Ella fährt mit dem Bus. (=Ella tar bussen.)
Nach (=etter)
Eksempelsetning: Nach der Schule ist die Freizeit. (=etter skolen er det fritid.)
Seit (=siden)
Eksempelsetning: Er lebt seit zehn Jahren in Deutschland. (=han har bodd 10 år i Tyskland.)
Von (=fra, av)
Eksempelsetning: Hier ist ein Foto von meiner Großeltern. (=her er et bilde av besteforeldrene mine.)
Zu (=til)
Eksempelsetning: Wann kommst du zu mir? (=når kommer du til meg?)
